Solfestrevytradisjonen lever videre, og den gode stemningen som vi har blitt vant skal innlede solfesten var akkurat like god som vi er vant til etter 35 år med solfestrevy-premierer med Rallar’n. Nå er det altså Eftf. & Co. som gjør jobben, og hopper etter Wirkola. Det er kvartetten Øystein Haugan, Torgeir Pettersen og Helge Ellingsen sammen med «& Co.» som er Arild Kittelsen foruten bakpersonalet Tor Bjarne og Kjersti Kittelsen.
De ble godt mottatt etter to revyløse pandemiår, kvartetten «som ikke veit å gi seg» som de sang i åpningsnummeret. Da var stemningen allerede til å ta å føle på i det nylig gjenåpnede femte etasje som også er dratt «Frem fra glemselen» som cabareten heter. Etasjen egner seg ypperlig, og for anledningen drapert i svarte ugjennomskinnelige faststiftede gardiner for å lage den rette stemningen med fokus mot den lille nybygde scenen i øst. Med tildekte vinduer er fokus mot scenen uunngåelig, i et lokale der utsikten ellers vil stjele mye av oppmerksomheten.
Fullt hus, noe godt i glasset, men likevel med bedre mulighet til å bevege seg ut i baren, så rammen var den beste da de fire gutta trådte inn på scenen for å levere.
Og det vi får servert er en litt annerledes revy. Kanskje dette er litt mer cabaret, som de likte å kalle det før Rallar’n ble skikkelig proffe.
Eftf. & Co. er blitt til på rekordtid etter at Rallar’n la inn årene. Og vi har blitt fortalt at det vi får er noe som er et par år gammelt, og noe rykende ferskt. Litt mer sang enn sketsjer og humor, og en tanke mer alvor og sentimentalitet, men likevel til å kjenne igjen.
De har forenklet endel, fele og kontrabass er borte, og Ellingsen bruker bassgitar. Antallet kostymer og props er på et minimum. Det er tekster og sanger i fokus, et slags «Rallar’n light», som klokker inn på 1 time og 20 minutter.
Torgeir Pettersen spør i en av sangene om Vestfjorddalen er et høl, trygd og ferdigtygd, vi får en sang om moskéer i Flekkebyen, om vinterstengt vei i Tessungdalen og skjemmende postkassestativer før et parti med litt mer alvor dukker opp.
Pettersen har også forfattet en Ukraina-sang og en minnesang om Utøya, og Haugan har skrevet om at noe skummelt er på gang som vil stoppe sannhet kunnskap og demokrati.
Og hyllestsang, denne gang til Gro Synnøve Brekka er på plass, og det er også noen vennlige politiske spark, der «Tore Tang» er blitt til Vidar Stang, som seg hør var tydelig tilstede i salen med godt humør, en nidvise om det politiske samarbeidet som nå leder Tinn, i tillegg til en 13-12 låt, slik det har vippet i politikken i 6 år. Vi får også en svingom med Øystein Haugen- og landskappleikfokus.
Best in show er nok Torgeir Pettersens koronasang, som klarer seg fint uten humormakker Jacobsen. En sang som får oss til å le godt av den skremmende pandemien vi har vært igjennom. Vitsene hans sitter som vanlig.
Det er tydelig at ordet «rådmann» er lettere å synge og rime på enn «kommunedirektør». Sparkene er litt færre. Det er litt lenger mellom humorinnslagene. De store overraskelsene er der ikke, men Eftf. & Co. følger en solid tradisjon som blir tatt godt imot. Og mer til, dette bare for å evne noe.
Når vi vet hvor kort tid det er siden vi fikk vite at Rallar’n kastet inn håndkledet, så er det imponerende hva man har fått til. Men så er det noen ringrever med. At de trives på scenen er innlysende for publikum. De elsker å entertaine. De storkoser seg.
En premiere med noen små glipp, og omstarter for å få takten til å sitte are sjarmerer. De kunne gjerne lagt på 15 minutter til. Årets revy føltes en tanke kort. Kanskje vi kan få enda flere humorinnslag neste år? Det er plass til det!
Men; så godt at solfestrevyen fortsatt er en tradisjon! Hvordan skulle vi klart oss uten?
Det er fortsatt billetter til tirsdag og lørdag, og noen få til fredag kommende helg. Det er ingenting å lure på. Eftf. & Co. leverer og solfestrevytradisjonen lever videre, til stor lettelse for solfestkomitéen.
