Radio Rjukan
Håp hadde verdenspremiere på Torontos Internasjonale Film Festival og fikk strålende mottakelse i internasjonal presse. Også her hjemme har kritikerne hyllet denne varme og gripende filmen, som handler om en kvinne som får kreft. Ja, det er regissør Maria Sødahls egen historie. Hun fikk svært gode kritikker for som debutfilm Limbo, men havnet selv i limbo da hun fikk kreft. Filmen er altså basert på regissørens selvopplevde historie, og ligger i skrivende stund med flotte 8,0 i karakter på imdb.
Anja lever med samboeren Tomas i en storfamilie med felles barn og stebarn. På Lille Julaften får hun en uhelbredelig kreft-diagnose. Alene med sorgen og redselen, erkjenner Anja nødvendigheten av Tomas sin fulle hjelp og støtte. I løpet av en juleuke kastes paret inn i et lynkurs i gjensidig tillit og felles kamp for å takle en uventet diagnose. Kan de i denne krisen lære å elske hverandre igjen etter et langt samliv?
"– Den beste norske filmen i år" TV2 – 6/6
"En hyllest til livet og kjærligheten» skriver Dagsavisen, og gir den ful pott på terningen – 6/6.
"Dette er fabelaktig prestert av Bræin Hovig og Skarsgård, som spiller rått, usminket og usentimentalt." P3-Filmpolitiet – 5/6.
Maria Sødahl spilles av Andrea Bræin Hovig som her gjør en kjemperolle. Kanskje sin beste hittil. Sødahl er gift med en av norsk films største filmskapere, hans Petter Moland (Kraftidioten, Ut å stjæle hester, En ganske snill mann…) og det er nok gjennom hans bekjentskap med Stellan Skarsgård, som har spilt i en rekke av Molands filmer, at han også er med som Tomas i Maria Sødals Håp. Skarsgård og Moland er gode venner. Nå skal han altså i realiteten spille Moland selv, da dette er basert på deres opplevelse av at regissøren får kreft. Hollywood-baserte Skarsgård er fan av norsk film, og senker sin Hollywood-pris for å bli med i norske kvalitetsproduksjoner. At Sødahl nå har laget filmen, forteller kanskje mer om tittelen enn vi bør gjøre her.
Kinomagasinet har spurt regissøren: Er det etisk forsvarlig å si til et menneske at det ikke finnes noe håp?
– Prinsipielt vil jeg svare nei – håp er en livsnødvendighet. Men et blindt og naivt håp, en fornektelse av realiteter, kan begrense pasientens mulighet til forsoning i nære relasjoner. Mens et «konstruktivt» håp handler ikke bare om overlevelse, det blir for mange et håp om forlenget levetid, sier Sødahl.
– Kreft handler om å leve med konstant usikkerhet og vi er så ulike i måten vi takler dette på. Jeg tror derfor ikke det finnes en fasit på hvordan helsepersonell skal formidle håp, det krever en nesten umenneskelig evne til å avlese andre menneskers situasjon og behov.
Filmen kaller hun både en hyllest til helsepersonell som får denne krevende oppgaven, samtidig sier hun at den har et kritisk blikk på et system som ikke alltid gir gode arbeidsforhold.
