NGU (Norges Geologiske Undersøkelser) har sjekket tyngden over Norge. Hvis du står på Sørøya i Finnmark vil du veie mest, der tyngdekraften er høyest og minst vil du veie på Gaustatoppen i Tinn i Telemark, der den er lavest.
Nå jhar man gjort 75.000 tyngdemålinger iover hele Norge, og Gaustatoppen og tinn har fått en ny Norgesrekord å "skryte" av.
Hvorvidt det er wet framtidig salgside å si at du blir ikke tyngre enn hvis du drar op på Gaustatoppen, vites ikke, men det er uansett en fun fact for de som drar opp dit.
Laveste tyngde (9.81435198 m/s²) er observert på Telemarks høyeste fjell Gaustadtoppen i Tinn kommune, mens tyngdekraften er størst på Sørøya i Finnmark (9.82713518 m/s²).
Snart blir kart lagt ut på NGUs nettsider.
– I løpet av de siste årene har vi framstilt 42 nye tyngdekart i målestokk 1:250.000 over hele fastlands-Norge, forteller avdelingsingeniør Jomar Gellein ved NGU.
Forsker og lagleder Odleiv Olesen ved NGU fastslår at de tallrike, landsomfattende tyngdemålingene har skaffet til veie ny kunnskap om norsk geologi:
– Vi har lært mer om mekanismene for kontinental rifting, om landheving, om hvorfor vi har fjell i Norge, og om reaktivering av kaledonske strukturer.
Samtidig har oljeselskapene, av hensyn til letingen etter nye petroleumsressurser, hele tiden vært interesserte i slike data. Det var også slik det hele startet, for 25 år siden.
– Med midler fra oljeindustrien og NGU ble store deler av kystområdene i Nord-Norge og Midt-Norge målt. For industrien var overgangen mellom land og hav spesielt interessant, opplyser Jomar Gellein.
– Senere fulgte vi opp i innlandet og etter hvert i Sør-Norge. Vi hentet også inn målinger som andre hadde gjort og samlet alt i en database. Nå er hele landet dekket.
Til sammen har NGU utført 44.000 tyngdemålinger i Norge. I tillegg inneholder den omfattende databasen 8.500 målinger fra Statens kartverk, og til sammen 18.000 målinger fra universitetene i Bergen, Oslo, Aarhus og Wales. Totalt 75.000 tyngdemålinger.
Tyngdedata brukes også i framstilling av berggrunnsgeologiske kart og til kartlegging av mineralforekomster. Tykkelsen – eller mektigheten – på store løsmasseforekomster kan også bestemmes ved hjelp av slike data.
De nye kartene inneholder i tillegg til tyngdemålingene, også opplysninger om berggrunnsgeologi og målinger av bergartenes tetthet. Den observerte tyngden er summen av alle bidragene fra overflaten og ned til jordens sentrum, altså både jordskorpa og mantelen.
Gellein er nå i gang med å produsere en oppdatert serie av de flymagnetiske kartene i samme målestokk, 1:250.000.
– Også disse kartene blir tilgjengelige på NGUs hjemmesider, slik at brukerne selv kan laste ned kartene, forteller Jomar Gellein.
Fakta:
Ved tyngdemålinger – eller gravimetriske undersøkelser – måler man størrelsen og variasjonen av tyngdekraften i et begrenset område. Ved å korrigere for breddegrad, høyde over havet og lokal topografi, får man fram tallverdier som avspeiler sammensetningen av undergrunnen.
Lette bergarter i undergrunnen gir et tyngdeunderskudd i forhold til normalen (negativ tyngdeanomali), mens tunge bergarter i undergrunnen gir et tyngdeoverskudd (positiv tyngdeanomali).
Bruk av gravimeter inngår ved mange geofysiske undersøkelser, for eksempel for å bestemme jordskorpens struktur, ved malmleting og i petroleumsundersøkelser. (Kilde: Geoleksi)
Les hele saken hos Norges Geologiske Undersøkelser
