Når vinterkulda snart setter inn for alvor kommer mus og rotter til å strømme innendørs, på jakt etter
et tørt sted å varme seg. Og da gnager de gjerne i stykker både hus og hytte. I Tinn er vi forskånet for rotter, siden rotter av en eller abnnen grunn ikke klarer å leve her særlig lenge. Et mysterium som ingen foprløpig har klart å løse. Men mus, både husmus og spissmus finnes det rikelig av.
– Vi har årlig saker hvor rotter gjør så stor skade at deler av hus må renoveres. I verste fall ødelegger de isolasjonen i veggene og gnager i stykker strømledninger og rør. Å reparere slike skader kan bli dyrt, sier Torbjørn Brandeggen, kommunikasjonsrådgiver i Tryg Forsikring.
Høsten er en sårbar tid for gnagerne, men det er ikke før frostnettene melder seg at de store hordene får det travelt med å finne et egnet sted for vinteren. Musene ønsker et tørt ynglested og et sted de kan overvintre.
– Hvert år har skadedyrselskapene i Norge opptil 5.000 oppdrag som gjelder gnagere. Spesielt fra oktober og utover er det stor pågang. Generelt finner vi rotter der det er folk, mens mus inntar hus mer spredt. Det er først og fremst
varme gnagerne er på jakt etter når de oppsøker hus og hytter og det meste av næringen finner dyrene utendørs, sier Kenneth Ervik, skadesjef i Nokas Skadedyrkontroll.
Kommer mus seg inn kan de fort gjøre stor skade på isolasjon, fuktsperre, elektriske ledninger og vannrør. I tillegg kan avføring og urin forårsake luktskade, og dersom dyrene blir liggende døde innendørs oppstår det gjerne en kraftig sursøt og kvalmende lukt.
– Dessuten må vi ikke glemme at spesielt rotter kan være smittebærere av sykdomsfremkallende bakterier, virus og parasitter. Skadekostnader forårsaket av disse gnagerne ligger i snitt på mellom 50.000 – 80.000 kroner, men en
totalrenovering kan bli langt dyrere. I tillegg kommer kostnader til utbedring av skadeårsak, sier Brandeggen.
Har man først fått de ubudne gjestene i hus er det nemlig viktig å identifisere og utbedre årsaken. Hvordan har de kommet seg inn? Det skal ikke rare åpning til for en mus, og det anbefales å tette alle åpninger, luker og sprekker som er mer enn 6 millimeter bred!
– Det vanligste stedet mus kommer seg inn er under eller mellom kledningen på huset. Ved å bruke et speil kan man se om det er hull eller glipper innunder panelet på husveggen. Andre steder er ved ledninger eller kabler som går inn i huset der det fort kan være en liten åpning, sier Ervik i Nokas.
Også sprekker i grunnmuren, eller glipper mellom muren og kledningen, er typiske innganger.
– Ta en runde rundt huset og sjekk at det ikke er noen usikrede åpninger. Ikke undervurder hvor små sprekker eller hull gnagerne kan komme seg gjennom. En mus trenger altså kun seks millimeter for å komme seg inn, så da er det terskelen man skal legge seg på, sier han.
Finner man åpninger som skal tettes, er det viktig å bruke et materiale gnagerne ikke klarer å spise seg igjennom.
– Gnagerstopp, metallnetting eller betong kan fungerer bra. Mus- og rottebørster kan brukes for å hindre musene i å klatre opp innunder kledningen eller hjørnekasser. Alt av luker, vinduer, sluk og ventiler bør lukkes, sier skadesjefen.
For å lykkes med en bekjempelse kreves det nesten alltid en grundig opprydding. Området ute og inne må ryddes for søppel og matrester slik at tilgangen på mat, vann og bolplasser reduseres. Høyt gress, busker og kratt tett inntil bygninger må holdes nede eller fjernes.
– Alt som kan gi mus bolplass må sjekkes. Det kan være stabler med gamle bildekk, lagring av ved opp langs grunnmur, paller og esker, alt må fjernes. Og mange glemmer å sjekke ting som er lagret under verandaen, sier Ervik.
Å ha en katt er nytiig, men er ingen 100%-garanti mot mus og rotter i hus, men den gode gamle klappfellen er fortsatt effektiv i bekjempelsen. Eksperten anbefaler å ikke være kjip på antall feller.
– Ofte vil det lønne seg å sette opp to feller ved siden av hverandre. Det er kommet en rekke nye feller på markedet de siste årene, og nå er det snart digitale smartfeller som gjelder. Da kan man få melding på mobil om et dyr har
gått i fella, sier han.
Som åte på klappfellene kan man benytte mat som peanøttsmør, bacon, sjokolade, rosiner, nøtter, frukt, leverpostei og lignende, eller reirmateriale som bomull, gress, dun, tøybiter, papir og lignende som åte.
– I starten av bekjempelsen bør man plassere åte på og rundt ikke-aktiverte feller slik at dyrene blir vant til å finne mat og spise av fellene. Vi anbefaler ikke å bruke giftstoffer. Man risikerer at dyrene dør inne i veggene og blir liggende å råtne og lukte i ukesvis.
Det er ikke uvanlig at skader forårsaket av mus og rotter først blir oppdaget når en bolig skal selges. Det kan derfor være lurt å sjekke forsikringen. Kan det tenkes at du ikke er dekket for skader som rotter kan finne på å stelle i
stand?
– En standard forsikring dekker ikke alle skader rotter gjør på huset. En ekstradekning dekker skader forvoldt av dyr i en bygning. Som skade regnes fysisk forringing av bygg ved gnaging på bygningsdeler og lukt av ekskrementer
og forråtnelse. Tilstedeværelse av gnagere er i seg selv ingen skade. Fjerning av levende individer samt forebygging av inntrengning gjennom tetting av innganger er forsikringstakerens ansvar, sier Brandeggen i Tryg Forsikring.
Foto: Norsak skadedyrkontroll/Colourbox/Tryg Forsikring