– Vi utelukker ikke lønnsvekst langt over konsumprisindeks for enkelte av våre medlemsgrupper. Selv om det er store forskjeller mellom ulike bransjer, så har alle sett sin kjøpekraft bli betydelig redusert det siste året, sier forbundslederen i Lederne Audun Ingvartsen i en pressemelding der man går ut og krever reell lønnsøkning nå.
– En rekke av Ledernes medlemmer er ansatt i bransjer og virksomheter som har rekordhøy inntjening og fulle ordrebøker, og de ansatte må få sin rettmessige del av de verdiene som skapes. Mange arbeidstakere så allerede ved forhandlingstidspunktet i 2022 at TBUs beregnede årslønnsvekst og resultatet etter frontfaget ville gi nedgang i reallønn. Det må kompenseres i 2023 ,mener Ingvartsen.
– Ledernes medlemmer forhandler i all hovedsak lønn lokalt, og ikke gjennom sentrale forhandlinger. Det er store forskjeller blant våre medlemmer, noen jobber i arbeids- og inkluderingsbedrifter med stram og usikker/varierende offentlig finansering, mens andre jobber i store private virksomheter med milliardoverskudd. Følgen av dette er åpenbart store lønnsforskjeller på tvers av virksomheter, bransjer og regioner, men det veldig mange norske arbeidstakere som ikke tåler ytterligere økning i priser på varer og tjenester, samtidig som de taper kjøpekraft gjennom svak lønnsutvikling. Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslår en konsumprisvekst på 4,8 prosent fra 2022 til 2023, og Lederne forventer tillegg som kompenserer for dette og for etterslep fra 2022, sier Ingvartsen.
– Det kan diskuteres om frontfagets legitimitet tåler flere oppgjør som i 2022 etterfulgt av tvungen lønnsnemd. Frontfaget kan ikke diktere forhandlinger og utfallet av meklingsinstitusjonen i arbeidslivet. Frontfagets legitimitet hviler på en fremtidig utforming som makter å ivareta større deler av norske arbeidstakere, mener Ingvartsen ifølge pressemelidngen.
