Radio Rjukan
Rjukan Næringsutvikling (RNU) er i vinden som aldri før, mye takket være langsiktig og strategisk arbeid. Ikke minst som følge av innovativt arbeid som stiftelsen av bedriftsnettverket, nå foreningen Sirkulære Rjukan som bærer større frukter enn prosjekter flest. RNU / Sirkulære Rjukan har vært gjenstand for en rekke besøk som går ut på å utnytte biprodukter og uutnyttede ressurser á la spillvarme, avfall og andre sideprodukter som andre kan utnytte og ha glede av i sin produksjon.
RNU og Sirkulære Rjukan har også vært invitert rundt om for å orientere og foredra om sitt arbeid, og opplevde blant annet stor interesse da det holdt en sesjon på Kongsberg Technology Summit, populært kalt teknologi og næringslivsdager, der også Tinns ordfører var til stede.
Nå har de fått positivt svar på fem av fem søknader med bakgrunn i Sirkulære Rjukan, noe som skulle bekrefte at sirkulærøkonomi er hett om dagen.
– Ja, det går ganske bra, vi jeg si. Vi har sendt fem søknader og fått positive svar på alle. Ja, vi har vel til og med fått det vi har søkt om på alle, noe som vel er over all forventning, sier prosjektleder i Sirkulære Rjukan Torkil Bjørnson.
– Ja, kan du fortelle litt om søknadene og for så vidt også hvordan dere har tenkt?
– Vi har fått nesten 1,4 millioner korner til å utvikle et verktøy som skal utnytte bærekraftsdata til å bli et ledelsesverktøy i stedet for å være oppfattet som unødvendig byråkrati.
I tillegg har vi fått til sammen 524.000 i tilslag på søknader vedrørende undersøker om karbonfangst og algeproteiner er en mulig framtidsnæring på Rjukan, og 240.000 kroner til sammen på to søknader der Rjukan Næringspark er pilot i Sirkulære Rjukan, og her er det Telemark fylkeskommune og Telemark utviklingsfond som støtter oss.
– Ja, dere har jo vært ganske kreative da, når det gjelder å komme opp med disse prosjektene?
– Ja, vi har jobbet i kulissene lenge. I tidligfase når vi dannet bedriftsnettverket så identifiserte vi jo over 20 prosjektmuligheter. Og veldig mange av dem går jo på dette med hvordan skal vi utnytte overskuddsvarme. Og derfor så kjørte vi denne idéllab’en som dere i RA har skrevet om før, i august 2024.
– Ja, så dette er et reint resultat av idélab’en blant annet?
– Ja, det med algeproduksjon kom opp der, og når vi begynte å se nærmere på det, så så vi da trenger vi CO2 også. Hvordan kan vi få tak i det? Så er det en logisk rekkefølge i tinga. Så idé-lab’en bærer virkelig frukter fordi det var såp mange engasjerte deltakere.
– Du skal være prosjektleder på ledelsesverktøy-prosjektet, men hvordan med de andre?
– Nå har prosjektlederen mange flink å spille på. Så de to til prosjektene som vi har fått midler til Rjukan Næringspark er det Torgeir Gaustad som er driftsleder i næringsparken som skal være prosjektleder for.
– Jeg skal være prosjektleder på de andre, det vil si jeg skal holde i dem da. Det er mange andre som skal gjøre jobben der.
– Men det er jo moro da når dere sender fem søknader og får positivt svar på alle fem, hvordan vil du karakterisere det?
– Jeg har vel aldri opplevd det før, at jeg har fått full utdeling. Det har jeg aldri opplevd! Men det er jo en veldig kredit da, til Rjukan og til Sirkulære Rjukan.
– Så er vi med på en annen ting som også er ganske spennende, der vi i samarbeid med USN (Universitetet i Sør-Norge), NTNU og Universitetet i Agder om et senter for forskningsdrevet innovasjon. Der har prosjektet fått «go» til å gå videre til neste fase, men der er det USN som er søker da.
– Og bak seg så har de både Stanford University og Stevens Institute of Technology med seg i ryggen. Så der er vi på internasjonalt nivå i kunnskapsdelingen når det kommer til innovasjon. Det skal skje fra Kongsberg.
– Det som vi håper på etterhvert er å få klyngestatus, og da må vi lage et økosystem for innovasjon, og da hører det hjemme i en sånn langtidssetting der. Så jeg vil legge noen brikker som vi får bygge for om et par år.
– Man aner jo at det virker jo nærmest som dere bare så vidt er i gang med innovasjonen i disse prosjektene her?
– Ja, vi etablerte jo Sirkulære Rjukan som en forening i vår, og siden har det gått slag i slag. Det er mange flinke folk som drar i samme retning. Men har fått en positiv kulturendring i næringslivet på Rjukan, der samarbeid står i større fokus.
– Og slike bedrifter som Hima Seafood og Green Mountain de bærer jo med seg nye næringer og er med på noe nytt og ekspansivt i delingskultur. Og så har vi en god gammel og solid industrikultur å ta vare på, og nå greier vi å kombinere det beste av de to.
– Det er det som er styrken for Rjukan. Og så er vi relativt små, så det er jo ikke så lange beslutningsprosesser. Så derfor er Rjukan velegnet til oppstart av slike prosesser, og så kan ting skaleres opp andre steder.
– Men dere er vel opptatt av at Rjukan holdes inne i dette, sånn at ikke idéene og prosjektene forsvinner ut?
– Hele hensikten med det er jo så sørge for at vi har så bærekraftig industri som mulig på Rukan, så det første verktøyet som vi snakket om, det er for å finne ut hvordan vi lager det spørre verdiskaping av de mega-wattene vi har og de sidestrømmene vi har, det ligger i bånn på hele greia.
– Men skal man bli god, så må det også ha et potensial til å bli skalert andre steder, for det kan andre gjøre. Det skal ikke gå på bekostning av Rjukan heller.
