Radio Rjukan
Helgas store nyhet på Gaustatoppen fra Telemarks høyeste punkt er ekspedisjonen som dro opp på nattestid for å montere den nydreide Gaustapålen og montere den på toppen.
– Nå er pålan oppe. Nå står den forhåpentligvis i 100 år tel, sier turfører Torgeir Urdal.
– Det gikk veldig bra, og hele ekspedisjonen er dokumentert av Ole Kristian Samuelsen som dronefilmet det hele underveis, forteller Urdal som har vært primus motor for prosjektet etter at den 135 år gamle Gaustapålen ble oppdaget knekt av Mikkel Lier rett på nyåret, og der han reddet den ned til Gaustabanen. Den knakk i et uvær i vinter, etter at den hadde hatt en sprekk i lengre tid.
– Vi starta som planlagt litt etter klokka fem om morran, seks mann, fire mann foran og én på hver side for å stabilisere transporten på vei oppover. Vi rullerte ikke, som vi hadde diskutert. De to gikk foran og dro hele veien, og vi gikk hele veien fra inngangsporten til Gaustabanen og opp på toppens høyeste punkt på to og en halv time, sier Urdal som forklarer at de gikk tidlig for at snøen ikke skulle være altfor løs.
– Vi måtte gjøre det nå, eller så ville vi måttet vente helt til neste vinter, for det måtte gjøres mens det er snø, forklarer Urdal som hadde med seg en gjeng som var ved godt mot hele veien.
– Jeg hadde med meg Stian Stubb som holdt venstre flanke oppover, på motsatt side gikk Erik Wang, framme gikk Gjermund Engan på venstre side, foran meg og Geir Blomstadli og ytterst til høyre foran gikk Morten Skyer. Vi hadde to småpauser på fem minutter hver, med Kvikklunsj og litt drikke, og med litt justering av utstyr. Snøbrettet vi hadde lagd til på den tyngste delen av pålen foran funka veldig bra, og så brukte vi to barneakebrett som vi hadde stroppet fast i pålen, og det gikk som bare rakker’n, sier Urdal.
Ole Kristian Samuelsen filmet det hele.
– Han har gjort en kjempejobb for oss, og foreviget det hele på dronefilming og fotografering mens han gikk på truger, forteller Urdal som ville at det hele skulle starte nedenfra. og ikke fra uttaket av Gaustabanen på toppen.
– Nei, ikke noe juks. Vi ville gjøre det tilnærmet slik det må ha blitt gjort i i forrige århundre, med å dra den opp, lenge før Gaustabanen var påtenkt, sier Urdal.
– På toppen forborra vi høl og skrudde inn skruene, men eika var knallhard, så det gikk ikke uten justeringer. Så hang vi opp et flagg. Det flagget som henger der nå skal ikke være der. Vi har planer om å sette opp en vimpel, som skal forsterkes, som er ment å henge der fast. Erik Wang skal bygge en stålkrave mellom det gamle og det nye for å skjule skruehullene og beskytte dem.
Nå skal DNT ha møte der de skal diskutere om de kassene, om de skal opp igjen, og hva som skal være i dem, men så langt er vi ikke kommet ennå.
– Vi sto opp halv fire om morran, og vi gledet oss alle sammen, og vi hadde en kjempetur, med drømmevær, en skikkelig fin soloppgang, hardt og fint underlag, og det var midt i blinken, og nå er alt dokumentert. Og for oss var det veldig bra å slippe å tenke på det. Men det er mange jeg har lyst til å takke for dette. Absolutt alle som jeg har vært i kontakt med har vært positive, sier Urdal.
