Radio Rjukan
Tinn kommunestyre fikk opp ny flerbrukshalls beliggenhet i torsdagens møte, og det endte med at Stadion er eneste alternativ. Det ble imidlertid 13 mot 12 stemmer, posisjonen mot opposisjonen – igjen.
Forstudiet var å legge fram alternativer og havne på ett eller flere alternativer. I rapporten er det seks alternativer, hvorav tre alternativer ved Rjukanbadet, og det er de alternativene som er tatt med videre i innstillingen. Det viste seg å bli mer spennende enn man hadde trodd, men tilslutt ble Saaheimalternativet kastet med en stemmes flertall. SP gikk nemlig vekk fra sin stemme for innstillingen til å stemme for SV-forslaget i kommunestyret.
Debatten dreid seg om stedsvalg, og om stadion skulle være eneste alternativ. Først ut i debatten var SVs Jørn Langeland.
SV’s synes det er betimelig å opprettholde SV-forslaget om å legge det til Saaheimhallen, og ikke et framtidig luftslott.
FrPs Gjermund Ingolfsland reagerte på vedtaket fra samfunns- og miljø-utvalget og at man ikke ser på punktene som kommunedirektøren setter opp i forhold til kommunen økonomi.
– Jeg stusser for å gå inn for et av de største utbyggingsalternativene når folketallet og elevtallet går ned. I 2012 ble det konkludert med at vi ikke hadde råd, nå har vi enda dårligere økonomi.
SVs Jørn Langeland heiv seg først på talerlista.
– Jeg støtter SV-representant Margetts fra kulturutvalget om at vi ikke må kaste noe vekk fra forslagene, hvis vi finner ut vi ikke har råd til en idrettshall. Jeg tror det er bra for idretten at Saaheimshallen og Rjukanhallen er med videre. Hvis man finner ut man har råd til å gjøre grep der. Det vil idretten ha godt av at alternativene er med videre.
Frps representant Gjermund Ingolfsland var neste.
– Jeg støtter kommunedirektøren på punkt 3 og 4 at det ikke tas vekk fra vedtaket. Man må utrede videre og med alternativene for å ikke ende opp med noen ting.
– Jeg stusser over at mange tilbud ikke er her oppe, og folk som reiser ut av dalen, noe som vel kommer at at det er færre barn i dalen. Jeg har også et spørsmål i forhold til tribuner, om det ikke skal være det for bruk til foreldre og tilskuere.
– Innholdet skal ikke det stilling til nå. Saken går på lokalisering, presiserte kommunedirektør Svein Aannestad.
– Det ligger synergier i en samlokalisering, som i min hjemkommune Flesberg, der vi har slik samlokalisering. driftsmessige synergier, for innbyggere og for turister og hyttebeboere. Tinn bør vente til det er økonomisk forsvarlig istedet for å gjøre noe halvveis. Det kan legges opp til gratisbruk for kommunes og betalt for andre. Men saken dreier seg om å lande lokalisering, sa Aannestad.
APs Jan Olaf Opsahl ba om ordet, som utvalgsleder.
– En av grunnen til å få dette med i en økonomiplan er for å ikke glemme. Vi bruker ikke penger vi ikke har. Det minner oss om at hallen er i emning. Blant alternativene falt 313-bygget fort ut på grunn av både manglende takhøyde og bjelker, Saaheimhallen er forsåvidt grei, men også her er det bærebjelker som hindrer bruk. Og så minner jeg om at vi ikke nødvendigvis snakker om en hall til 120 millioner, men mer sannsynlig om en hall fra 40-60 millioner. De siste dagene er også fjellhall aktualisert. Dette er et stedsvalg, og størrelse og innhold kommer seinere, mente Opsahl.
Svein Bakka ba om ordet. Også han sitter i samfunnsutvalget.
– Vi så først på Saaheimhallen, men det falt som alternativ. Men jeg er fortsatt av den overbevisning om at det er feil å legge vekk Saaheimhallen. Mitt inntrykk er at det er en helt annen kostnad å bygge om enn å sette i gang med et nytt bygg, det er jo en hall på innsiden der der det idag er sandvolleyballbane, sa Bakka.
Gjermund Ingolfsland ba om ordet igjen og ønsket å spesifisere at han syntes at Stadion er det beste stedet for en ny idrettshall.
– Jeg vil ikke gi inntrykk av at jeg ikke liker lokalisering til Rjukanbadet. Når det gjelder fjellhaller er de sjeldne, og litt utrivelige, og en jeg kjenner til fra NIF-systemet visste ikke noe om at det var bygget noen fjellhaller de seinere åra, sa Ingolfsland, og viste også til et skriv og en artikkel i fagbladet Idrett & Anlegg om flerbrukshaller.
– Her står det Vær obs på at når man bygger, så skal man bygge et bygg som skal stå i 50 til 100 år, og man skal ikke bygge for billig. Å avsette årlige vedlikeholdsmidler er kanskje ikke det man er best på. Prioriter kvalitet i forhold til pris. Man må ikke ha som mål å bygge så billig som mulig, hvis man bestemmer seg for å bygge. Det beste er selvfølgelig å bygge en ny hall ved Stadion, presiserte Ingolfsland.
APs Kathrine Haatvedt ba om et gruppemøte før diskusjonen fortsatte.
Langeland (SV) var først ute igjen. Han mente også at da SV var for en idrettshall var det for lokalbefolkningen og ikke for turister, og at det er skjedd en dreining er.
– Min store bekymring er driftsbudsjett. Jeg er redd ildsjeler og andre har mista interessen for det de holder på med. Derfor går vi fortsatt for Saaheimhallen.
Per Lykke mente ambisjonsnivået må løftes.
– Kombinasjonen bad og idrettshall er det vi må gå for i vekselvirkning og bruk. Det er klart man klarer å bygge en idrettshall på Rjukan sa han, og viste til offentlig støtte, og viste til alt man hadde fått til i Myrefykjån.
– Det er stort potensiale, jeg har ingen tvil om det i omdømmet Tinn har som reiselivskommune.
Sps Bjørn Sverre Birkeland var opptatt av økonomien.
– Vi har store utfordringer i Va og bygg, og posisjonen har lagt fram et budsjett som er en stor bekymring for driften framtida, og Per Lykkes innspill ser ikke ut til å ta det inn over seg. Vi skal bygge en hall for folk i Tinn ikke turister. Ellers blir diskusjonen en annen.
SV ville at Saaheimshallen-alternativet skulle settes opp mot flertallsforslaget fra samfunnsutvalget.
Aps Vidar Stang syntes debatten ble litt rar, og at det er lokalisering som gjelder.
– I min verden må man i løpet av en 3-4 år lande en idrettshall, sa Stang.
Samfunnsutvalgets forslag ble satt opp mot SVs som fikk med seg SP. Stadion ble valgt med 13 mot 12 stemmer.
Det er lagt fram tre ulike alterativer for en flerbruksahll på stadion, og en fjellhall er et fjerfe alternativ.
Forstudien tok også med utredningen som Context AS gjorde i 2012. Kommunens saksbehandlere har også basert kostnadsanalysen på modeller utarbeidet ved NTNU hvor nærmere 1000 forskjellige prosjekter er vurdert. Arbeidet med forstudierapporten har foregått i regi av en prosjektgruppe. Prosjektleder har vært ingeniør Arne Kjetil Rugaas fra teknisk etat. Videre har representanter fra Kultur, Rjukanbadet, Rjukan Idrettslag og tillitsvalgte deltatt i arbeidet. Styringsgruppen har bestått av konst. Teknisk sjef / kommunedirektør.
De har vurdert følgende alternativer:
• Tidligere utredning – Alternativ 1: I tilknytning til Rjukanbadet
• Alternativ 1 – 4: I tilknytning til Stadionområdet
• Alternativ 2 Stort Prosjekt: I tilknytning til Rjukanbadet
• Alternativ 3 Middels Prosjekt: I tilknytning til Rjukanbadet
• Alternativ 4 Middel – Minimum – Prosjekt: I tilknytning til Rjukanbadet
• Alternativ 5: 313 Bygget FORSLAG FALT
• Alternativ 6: Utbedring av Såheimshallen FORSLAG FALT
Nå skal man se på størrelse, behov og endelig lokalisering istadionområdet. Og så må en finansiering på plass.
Om alternativ 1, det største, heter det i forstudien:
Grunnflate: ca 3000 m2
Foreløpig anslått prisrom: 90 – 120 mill, men her vil det medføre en brøk med KF Rjukanbadet. Denne brøken vil også ha innvirkning på drift og vedlikeholds-budsjett etter byggeperioden.
Scenario:
Sambygg med Rjukanbadet, med spilleflate(r) for håndball, klatrevegg på 15 m høyde (takhøyde på ca 20 m må avklares) og 22 m bredde + en 3-4 etasjedel som inneholder innendørs skytebane, garderober, trenings og aktivitetsrom, lagerplass på 100 m2
Et eventuelt klatretårn kan være en konstruksjon som passer inn i miljøet i området. Det kan også utelukkes fra prosjektet.
Et felles bygg med Rjukanbadet kan gi et serveringssted som kan levere til både badet og hallen, med disk/servering på to sider. Garderober og inngang er felles, men badegarderober kan ikke være felles med garderober for hallidretten, grunnet stor forurensningsfare. Sambygget bør inneha en drift og vedlikeholdsenhet for hele bygget ved ferdigstilling.
Rjukanbadet KF har allerede fått skisser til en eventuell utbygging, men skissene må sees i en ny kontekst om man skal velge å bygge et felles bygg. Prosessen med utbygging av Rjukanbadet er allerede i gang.
Eksempel på tilskuddsutløsende faktorer:
Klatrevegg på 15 m høyde og 22 m bredde utløser 4,2 mill
Lagerplass på 100 m2 utløser maksimalt 500 tilskudd knyttet til lager.
1 spilleflate for håndball utløser tilskudd
Treningsrom
Aktivitetsrom
Hva med uteområdene?
Utelek-områder
Skatepark
Forbedring av utedrettsanleggene
Mulig parkeringsplasser på begge tomtene i overkant av Rjukanbadet
Ake- og skilekepark i «skredområdet» som foreslått i alternativ 1.
