De nye kravene til beredskapslager

Syv dager – ikke tre, slik det har vært fram til nå – lyder norske myndigheters nye anbefaling om hvor lenge man bør sikre egenberedskapslager.

Naturkatastrofer, cyberangrep, angrep utenfra (krig), langvarig strømbrudd eller pandemi. Dette er krisene DSB mener nordmenn bør forberede seg på. Du bør være forberedt på at du mangler strøm, og da selvfølgelig telefon og internett. Du må være forberedt på at vannet stenges eller kan bli forurenset, og at du må fyre med ved i vinterhalvåret. Du må sørge for å ha andre koke- og matvarme-muligheter enn elektrisk komfyr. Det er kort sagt mye å tenke på.

Tredagersrådene, som kom i 2018, gjelder fortsatt. Men Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) høyner nå beredskapen på flere områder.

De nye anbefalingene består ikke bare av økte krav til ting man bør ha i beredskap. Skjerpingen gjør også at DSB lanserer helt nye temaer og råd.

Rådene gjelder for absolutt alle i Norge. Om en krise eller krig kommer, bør folk altså være i stand til å ta vare på seg selv i én uke.

Det betyr at du anbefales å ha vann og mat til syv dager, samt at du må ha fyrstikker, radio og andre ting du er helt avhengig av å ha.

Det nye er at de konkrete rådene er utvidet og justert. Når det før var å ha 9 liter vann pr. person stående i dunk, lyder nå anbefalingen på 20 liter per person.

Med skjerpingen til syv dager egenberedskap har DSB også sett det nødvendig å innføre et nytt tema: Felles egenberedskap.

– Finn din beredskapsvenn. Med ulike egenskaper og kunnskaper kan folk utfylle hverandre. Finn ut hvem som kan trenge din hjelp, og hvem du kan få hjelp av, skriver DSB.

Styret i et borettslag eller sameier bør også vurdere om det kan etableres et felles egenberedskapslager.

Dette kan folk hjelpe hverandre med:

• Førstehjelp ved skader
• Omsorg og støtte
• Opphold og overnatting ved evakuering fra egen bolig
• Oversettelse og forklaring av informasjon fra myndighetene
• Praktisk hjelp til bruk av utstyr og verktøy
• Innkjøp, bæring og transport
• Bytte eller byttelån av utstyr og varer
• Lån av mobiltelefon som er koblet til et annet nett enn din
• Felles matlaging

DSB anbefaler også alle å skaffe seg en oversikt over frivillige organisasjoner og lag i nærmiljøet.

– Innsats fra frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn løser mange viktige oppgaver i kriser. Engasjer deg gjerne i den frivillige beredskapen, skriver de.

I tillegg kommer Røde Kors, Lions, Norsk Folkehjelp; Speideren og Sivilforsvaret.

DSBs råp om hva du bør ha hjemme i tilfelle krise:

• Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker – 20 liter per person.
• Mat som tåler lagring i romtemperatur – for en uke.
• Grill, kokeapparat eller stormkjøkken med tilhørende remedier.
• Varme klær, pledd, dyner og soveposer.
• Fyrstikker og stearinlys.
• Ved hvis du har vedovn eller peis.
• Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk.
• Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller.
• Radio som går på batterier, sveiv eller solceller.
• Nødvendige legemidler og førstehjelpsutstyr.
• Jodtabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende for å hindre radioaktivitetsskader).
• Hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og menstruasjonsprodukter.
• Batterier og alltid ladet batteribank.
• Litt kontanter og flere enn ett betalingskort.
• Mat og vann til kjæledyr.
• Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer.
• Råd mot masseforvirring i kriser

Nytt er også DSBs råd om kommunikasjon og informasjon i kriser. Dette er lagt til eller skjerpet. DSB anbefaler nå folk å søke informasjon fra redaktørstyrte medier.

Krisesituasjoner er uoversiktlige, og informasjonen folk får, påvirker valgene de tar. Flere tunge aktører, som NATO, peker mot at teknologi, som generativ kunstig intelligens og sosiale medier, har potensial til å skape masseforvirring i en krisesituasjon.

– Pass på at informasjonen du får og deler videre, er til å stole på, skriver DSB. NRK P1 er fortsatt beredskapskanalen som skal sikre informasjon til publikum, mens lokale radioer samarbeider med NRK i et beredskapsnett via en avtale om å bringe NRKs nyheter videre.

DSBS fem råd for å sjekke nyheter:

• Søk informasjon fra myndigheter og redaktørstyrte journalistiske medier.
• Vær ekstra på vakt når du får informasjon som virker overraskende, skremmende eller gjør deg sint.
• Sjekk hvem som står bak informasjonen du får. Noen kan spre feilinformasjon med vilje.
• Vær oppmerksom på at både tekst, lyd, bilde og video kan manipuleres.
• Tenk over hvilken informasjon du deler videre.

Psykisk helse er også et nytt tema i DSBs oversikt. I en krise anbefaler direktoratet at folk bruker tiden på det man kan gjøre noe med, gjerne noe konkret, og at man i størst mulig grad fortsetter med de rutinene man er vant med.

DSBs råd om psykisk helse:

• Oppsøk sosial kontakt. Ta kontakt med venner, familie og andre hvis det lar seg gjøre. Sosial kontakt gir oss mulighet til å dele våre tanker og måter å håndtere ting på.
• Prøv å tenk på mulige gode utfall av en krise – ikke bare de verste. Vi har generelt en tendens til å overdrive sannsynligheten for at noe farlig skjer.
• Bruk pusteøvelser for å redusere stress. Det er en av de enkleste måtene å roe seg raskt ned på. Pusteøvelser kan utføres av hvem som helst, når som helst, med lite trening og uten kostnad.
• Vær i fysisk aktivitet. Trening er forebyggende for nedstemthet og engstelse og hjelper deg å fokusere på her og nå.
• Forebygg søvnforstyrrelser. Ha faste tider du står opp og legger deg på. Unngå søvn på dagtid, oppsøk dagslys, og ikke ha det for varmt i rommet når du skal sove.
• Forsøk å spise variert og sunn mat. Unngå et for høyt koffeininntak, vær forsiktig med alkohol/rusmidler, og sørg for god væskebalanse.
• Bruk tid på å få humor inn i hverdagen. Humor er stressreduserende og kan være et godt hjelpemiddel i krevende situasjoner.
• Søk hjelp og støtte. Ikke bli sittende alene med større bekymringer. Det finnes flere frivillige organisasjoner som har ulike tilbud. Du kan også ringe hjelpetelefonen (Mental Helse) på 116 123.
• Ta deg tid til å lytte til barns bekymringer. Forsøk å gi ærlig, men ikke skremmende informasjon.
• Forhold deg til informasjon som bygger på fakta fra myndighetene.

DSB kommer også med nye råd om hva man bør gjøre om man må forlate hjemmet i en krise eller krig. Det aller viktigste rådet er å søke informasjon og følge myndighetenes råd og føringer. I mange tilfeller er det tryggeste å holde seg hjemme, ifølge DSB.

DSBs tips hvis du må forlate hjemmet:

• De nye rådene gjelder for kriser som ekstremvær, omfattende branner eller ulykker med farlig utslipp, men også for krig.
• Legg en plan for hvor du kan dra, og hvordan du skal komme deg dit. Kanskje kan du reise til slektninger, venner eller en hytte. Ved større ulykker og katastrofer etableres ofte evakuerings- og pårørendesenter.
• Det viktigste å huske hvis du må forlate hjemmet på kort varsel, er varme klær/tepper, mobiltelefon, bankkort og kontanter, litt mat og drikke, identifikasjonspapirer, medisiner og hjelpemidler (for eksempel briller, linser, rullator og hørselsteknisk utstyr).
• Sørg for at du har nok drivstoff eller strøm hvis du bruker bil. Vær forberedt på at transport i krisesituasjoner kan være kaotisk og ta tid.