Regjeringen Høyre og FrP fortsetter å hamre løs mot kraftkommunenes inntektsgrunnlag, og den norske stats egenråderett når det gjelder å ha kontroll på naturresursene, og vil gå inn for det som fra motstanderne er kalt "å selge det norske arvesølvet".
I neste års budsjett kommer holdningen fram. De vil fjerne hjemfallsretten. Det rimer også med regjeringens hemmeligholdte arbeid med TISA og TTIP, som skal kunne garantere og sikre at noe som er solgt eller privatisert ikke kan tilbakeføres på noe tidspunkt.
– Vi mener det må være mulig for industrielle eiere og kommuner å eie vannkraftproduksjon i Norge uten at dette skal tilfalle staten på et seinere tidspunkt. I praksis innebærer dette å oppheve hjemfallsretten, sier Høyres Nikolai Astrup til avisa Klassekampen, som har gravd frem saken i førsteutkastet til Høyres partiprogram for neste stortingsperiode.
Astrup understreker likevel at det er ulike synspunkter innad i Høyre, og at saken først vil bli avgjort på landsmøtet i mai.
Stridsspørsmålet gjelder først og fremst eierskapet til norsk vannkraft som i dag – midlertidig, gjennom konsesjonsavtaler – er på industriens hender. De rødgrønne partiene sikret i 2008 at rettighetene ved avtalenes utløp fortsatt skal tilfalle staten. Det skjedde etter at EFTA-domstolen slo fast at de norske hjemfallsreglene var i strid med EØS-avtalen.
Høyre og Frp stemte da imot regjeringspartienes opplegg, og ønsket i stedet en løsning der private aktører kan eie kraftverkene uten at den hjemfaller til staten. Til gjengjeld skulle staten da ha forkjøpsrett dersom kraftverkene skal selges videre.
Hjemfallsretten er av stor betydning for kraftproduserende kommuner, som Tinn, Vinje og Tokke i Telamark.
De kraftproduserende kommunen i Norge er dessuten uten unntak distriktskommuner, noe som igjen viser at den sittende regjering driver en anti-distriktspolitikk på høyt gir.
– Vi blir beskyldt for å selge arvesølvet. Det vil vi ikke. Men regjeringen tar fra industrien en konkurransefordel. Det mener vi er en dårlig løsning, sier Ketil Solvik-Olsen, Frps nestleder i finanskomiteen på Stortinget til NA24 (Næringslivsavisen24).
Men det tredje mest borgerlige partiet i Norge er imot planene.
– Vi må ha nasjonal kontroll med kraftressursene. Det blir ikke noe salg av arvesølvet hvis KrF får innflytelse i en ny regjering. Vi kommer aldri til å godta fjerning av hjemfallsretten, sier energi- og miljøpolitisk talsmann Kjell Ingolf Ropstad i KrF til NA24.
Han sier dette er noe av det første Høyre og Frp må legge bort hvis de skal samarbeide med KrF.
– Det er avgjørende at det også i framtiden er et regelverk for hjemfall som sikrer nasjonal kontroll med vannkraftressursene. Konsekvensen av det Frp og Høyre foreslår, vil i praksis være et bidrag til et sterkt salgspress i kraftsektoren. Den betydelige kapital som trengs for oppkjøp vil først og fremst være å finne i store utenlandske foretak, sier Ropstad.
Senterpartiets energipolitiske talsperson Erling Sande er glad for at katta er ute av sekken, og berømmer Høyre og Fremskrittspartiet for å bringe en klarhet partiene lenge har svart unnvikende på. Han mener eierskapet til norsk vannkraft står på spill ved valget til neste år.
– Hvis Høyre og Fremskrittspartiet får makta kan vi stå ved et tidsskille. Å selge eierskapet til vannkraften er irreversibelt og vil medføre mindre kontroll, mindre inntekter og mindre til velferd i Norge, sier Ropstad.
Også Statkraft risikerer å bli solgt ut dersom høyresiden får makten i neste periode. Både Høyre og Frp har selskapet på listen over hvilke statlige selskaper de ønsker at staten skal selge seg helt eller delvis ut av.
Den siste tiden har det vært en rekke norske småkarftverk som er solgt ut av landet.
