Radio Rjukan
Det er Per Carlenius (61) som har sagt ja til å overta som styreleder i Krossobanen AS etter Karin Rø. Det formelle valget skjedde tirsdag i ekstraordinært kommunestyremøte tirsdag kveld, da han og styremedlem Benedicte Nordahl Haslestad ble valgt inn.
Per Carlenius (61) er oppvokst på Rjukan, utdannet psykolog, men har en Executive-MBA i økonomisk styring og ledelse fra Norges Handelshøyskole. Siden 2019 har han vært kommunepsykolog i Tinn og Hjartdal kommuner, men han kom fra jobben som konsernsjef i Anker STI, som er en stiftelse med formål om å drive studentboliger, hotell og annen næringsvirksomhet, og har på det meste 100 %-eid 18 selskaper. På de 19 årene han hadde rollen, vokste balansen i selskapet fra 170 millioner til 6 milliarder kroner.
Før dette har han innehatt en rekke næringsstillinger, blant annet som daglig leder i ledelseskonsulentselskapet Dovre Edge AS, og vært bedriftsrådgiver i Wicklund-Hansen International AS. Før det har han blant annet virket som psykolog på Dikemark sykehus, og har vært klinikkveileder ved Universitetet i Oslo. I tillegg har han innehatt en rekke verv som styreleder, blant annet i Kuben Yrkesarena, Nerliens Kemisk Tekniske AS og Hama Ltd.
– Hvorfor sier du ja til jobben? Du trenger jo ikke det, selv om du har en god CV?
– Nei, hehe, det er sant. Og jeg sa jo fra meg alle styrevervene, og alt annet i 2019, for at jeg skulle leve et mer rolig liv!
– Ja, ikke sant? Så hvorfor sier du nå ja til dette?
– Jeg tenker, her har man tenkt godt i mange år rundt denne banen, men har feilet på den langsiktige tankegangen, og så har man gjort en strategisk stor feil ved at attraksjonen ikke har blitt priset riktig. Og det ser man jo nå. Men det var jo sånn jeg kom inn i Anker også. Det var at jeg forstod ganske fort at fremtiden måtte betale for gammel moro. Og slik blir det jo nå også.
– Fordi det er dyrere å drifte når du skal ha med vedlikeholdet, og gjøre det ordentlig. Og det må man jo også for å sikre denne banens framtid. Og så tenker jeg at det fortjener Rjukan. For identiteten til byen og verdensarven. Og identiteten til Rjukan ligger også i taubanen og den historiefortellingen.
– Hva er forholdet ditt til banen?
– Jeg husker da jeg og broren min Ole var åtte år, så jobbet vi mye og fartet opp og ned med banen. Vi kjøpte alltid sånne 40-klipps klippekort på taubanen. Og så kjørte vi med slalåmski under banen. Vi ble veldig gode på det. Opp og ned hver lørdag og søndag, hver bidige helg om vinteren, så vi brukte jo banen veldig mye.
