Brunsneglene ventes å invadere Tinn for alvor i år

Brunsneglene invaderer stadig større områder. Om noen år venter forskere ved NIBIO en sammenhengende forekomst langs kysten, helt fra svenskegrensa til Lofoten.

Brunsneglene har iløpet av få år spredt seg til stadig større områder av Norge, og de første tegn på at Tinn også vil få et problem kom for alvor ifjor.
Spredningen nådde Kongsberg og Notodden for tre år siden, etter at spredte var oppdaget for 5-6 år siden, slik det har vært i tinn, og nå kan vi stå foran eksplosjonen også i Tinn.

I Kongsberg er det nå så ille, at hageeiere bruke en time om dagen på å plukke dem. 
NRK har snakket med Nina Berget som kjemper en innbitt kamp mot brunsneglene. Så lenge snøen faller har hun fri fra krigen. Men når våren kommer er det slutt.
– Nå myldrer det av dem. Hvis jeg ikke har gjort noe her på et par dager, så splatter det av brunsnegler under støvlene når jeg går på plenen, sier Berget.
De første brunsneglene fant hun i hagen for tre år siden. Opp mot en time bruker hun hver kveld i krigen mot de forhatte sleipingene. De verste dagene i fjor fjernet hun 70 stykker fra hagen.
Rett etter pinsestarter hagelagene i både Kongsberg og Notodden aksjonskrig mot brunsneglene.

– Man skjønte vel ikke helt problemet med det samme, og de spredte seg fort. Her inne i sentrum er stort sett alle rammet. Så vi må prøve å stoppe dem nå, slik at de ikke sprer seg mer, sier Annemor Hatlenes i Kongsberg hagelag til NRK.

I 1988 ble de første brunsneglene oppdaget på tre steder i landet. Det var Molde i Møre og Romsdal, Langesund i Telemark og Stord i Hordaland, forteller Bjørn Arild Hatteland ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Han har skrevet doktoravhandling om brunsnegler, som trolig kom til Norge sammen med importerte planter.
Utover 90-tallet spredte brunsneglene seg mer og mer langs kysten, og framtida ser ikke lys ut for dem som prøver å bekjempe de sleipe skapningene. De stortrives nemlig i Norge.

Brunskogsneglen regnes som en fare for norsk økosystem, fordi den har en stor forplantningsevne og har beveget seg ut av sine opprinnelige leveområder, der bestanden holdes bestanden nede av tørke og parasitter, men det relativt mye fuktigere klimaet i Norge og mangel på dyrets naturlige fiender gjør at Norge opplever masseforekomster og det som oppfattes som en ubehagelig invasjon.
Det er ikke uvanlig å se et titalls individer eller flere innenfor en kvadratmeter.

Skogsnegler er hermafroditter, dvs. at de er tvekjønnet. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig.

Nå forskes det tungt på hvordan bestanden kan begrenses og bekjempes.
Det er sett betydelig nedgang i antallet snegler i hager der grevlinger er observert. Hageeiere kan også ha god hjelp av piggsvin, som fortrinnsvis spiser brunskogsneglene mens de er små. Mange bekjemper voksne brunskogsnegler ved å håndplukke dem i hagen og senere avlive sneglene enten ved å legge dem i glovarmt vann eller rett i fryseren, eller i plastposer som man binder igjen, slim at de dør av surstoffmangel. Etterpå kan man grave dem ned i hagen hvor de blir til ny jord.

Det forskes nå på hvordan sneglens utbredelse kan hindres. Regjeringen har tidligere bevilget penger til et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk og Universitetet i Bergen for å finne fram til forebyggende og direkte tiltak mot "mordersneglene". Samarbeidet og bevilgningene trappes nå opp til også å gjelde Mattilsynet, Norsk Gartnerforbund og Hageselskapet.
Sneglen gjør også skade innenfor landbruket ettersom den er giftig. I Sverige spekuleres det i hvorvidt brunskogsnelger i foret kan ha forårsaket sterilitet hos kyr. I 2015 vedtok EU-landene å innføre en strengere bekjempelse av brunskogsnegl sammen med andre arter som truer økosystemet.

Til høyre ser du ulike blandingsforhold mellom brunsnegle og svart skogsnegle, som kan parre seg. (Her er de overklipt de øverste.)

Man kan anlegge hager som sneglene ikke liker som et ledd i bekjempelsen. Sneglene er avhengige av mye fuktighet for å trives, kan man anlegge en hage som tørker raskt ut etter regnvær. Et forskningsprosjekt ved Bioforsk Plantehelse viser at en kan forvente å bli kvitt omtrent en fjerdedel av sneglebestanden gjennom et slikt tiltak. Poenget er å gjøre hagen lys og luftig ved blant annet å klippe vekk de nederste greinene på busker og trær, begrense seg til punktvanning (altså ikke med spreder) om morgenen, holde plenen kortklipt og å holde hagen ryddig.

Selv om sneglene er ganske altetende, er det visse planter og vekster som de ikke liker. Dette er for eksempel aromatiske planter, kryddervekster og busker, inkludert bærbusker. Andre planter som sneglene ikke liker er
Astilbe, Begonia, Flittig Lise, Fuksia, Geranium, Isop, Løvemunn, Pelargonium, Rhododendron, Roser og Valmuer
Brunskogsneglen er imidlertid glad i såkalte myke sommerblomster, slik som margeritter og ringblomster, samt det meste i grønnsakshagen.

Men det er et stort vasku! "Drep ikke disse" som det står i advarsler rundt omkring.
Du må ikke drepe alt du ser av snegler, for noen tilhører den norske naturen uten å befrukte hverandre ukontrollert.

Sneglen har få naturlige fiender, selv om grevling og pinnsvin sansynligvis er blant dem.

Snegleartene boakjølsnegl (bildet nedenfor det til høyre) og Leopardsnegle (bildet til høyre) er to andre store nakensnegler som hovedsakelig er rovdyr og lever av andre snegler og invertebrater.

De er svært aggressive mot brunskogsnegl, og vil drepe eller fordrive den der de to kommer i kontakt.

En undersøkelse i Oslo-området tyder på at stor boakjølsneg på sikt vil fortrenge brunskogsnegl, eller hindre dem i å etablere seg.

Det har oppstått diskusjoner om om hva som er korrekt navn på en snegle. Men skulle du være i tvil er både snegle og snile tillatte former, og korrekt, og i uttaleform "sneile", "snegle", "snile", "snigel" (nynorsk). I Tinn vil vi også få formene "snygjul" (tinndøl), "snegl" og "snyggel". Ingenting er  feil – kjært barn har som kjent mange navn (sic!).

Tinn kommunes landbruksrådgiver Knut Volland sendte ifjor ut informasjon:
Kampen mot brunsnegler – Tinn kommune informerer
Kommunen har fått henvendelser om tiltak mot brunsnegler og har her en liten oversikt over forebyggende og bekjempelsesstrategier for den glupske sneglen. Håper det kan være til noe hjelp. Iberiasnegle (red anm: feil navn – er ikke observert i Norge!), brunsnegl, mordersnegl kjært barn har mange navn. Det er synd at denne sneglen har kommet til Tinn, sannsynligvis er den kommet med kjøpte planter eller planter en har fått ifra områder med snegler.
Vi vil advare mot ukritisk bytting av planter. En bør sjekke disse plantene nøye. Det er særlig egg og små snegler som kan være vanskelig å oppdage. Eggene er ca. 3 mm store, hvite og ligger ofte i klaser på 20–50 egg. Bekjempelse av sneglene kan være både kostbart og arbeidskrevende. En kan heller ikke forvente å klare å ta knekken på alle og må drive en årelang kamp for å holde bestanden i sjakk. De har stor evne til å reprodusere seg dersom forholdene ligger til rette.

1. Forebyggende tiltak
– Sjekk alle planter grundig ved kjøp.
– Ikke bytt planter med andre med mindre du er helt sikker på at det ikke følger med snegler eller egg.
– Under tørre forhold trives sneglene dårligere. Hold derfor gresset kortklipt.
– Prøv å finne gjemmesteder og fjern disse. Det kan være komposthauger, under steiner, planterester eller lignende.
– Fjern planter som sneglene er spesielt glad i og plant planter de er mindre glad i (roser og rododendron er nevnt).
– Sette opp barrier/stengsler – det finnes ulike typer, helst der sneglene kommer inn i hagen.

2. Direkte tiltak
– Plukke egg i september – oktober. Sneglene legger egg i august – september. De legger egg der det er fuktig som i komposthauger, under dødt plantemateriale, under steiner osv. Eggene drepes i kokende vatn.
– Plukk snegler gjennom hele vekstsesongen og drep dem. Her er det mange metoder, men mange klipper dem i to.
– Ofte bør en gå sammen om tiltak i et større område – har større effekt.
– Behandle hagen med Nemaslug som inneholder levende nematoder som dreper sneglene, men er ufarlige for andre. Det kan gjøres på 2 måter. Den første er å løse midlet opp i vatn og spreie det ut under fuktige forhold der sneglene beveger seg. Eller når en har fanget og klippet noen snegler i to, dyppe disse i blandingen og legge disse ut. Brunsnegla eter døde snegler og på den måten får de i seg nematodene og vil selv dø.
– Behandle hagen med et sneglemiddel. Midlet fins under flere navn, bl.a. Ferramol. Felles for dem er at det virksomme stoffet er jernfosfat. Dette kan kjøpes og brukes av alle. Finnes også midler for mer profesjonell bruk Sluxx HP, men en må ha autorisasjonsbevis for å få kjøpt dette.
– Ellers finnes det mange kjerringråd som sikkert virker bra.
Det finnes en hjemmeside som heter http://www.sneglekampen.no/ som en kan følge med på. Innholdet i denne artikkelen er hentet fra NIBIO (tidligere Bioforsk).
Knut Volland, Landbruksrådgiver

Linker:
Nettsiden sneglekampen

FAKTA: Brunskogsnegl (Arion vulgaris) ble oppdaget i 1855, og er et bløtdyr som tilhører de landlevende lungesneglene i familien skogsnegler. Arten er en nakensnegl og mangler synlig skall. I Norge er den en uønsket invaderende art som står oppført på den siste Norsk svarteliste for 2012. Brunskogsneglen ble i en periode forvekslet med Iberiaskogsnegl (Arion lusitanicus) i Norge, en art som opprinnelig kommer fra Portugal, men som ennå ikke er påvist i Norge. Vitenskapelige undersøkelser antyder imidlertid at den plagsomme sneglen tilhører arten A. vulgaris, og ikke Iberiaskogsnegle. Denne skiller seg fra A. lusitanicus blant annet gjennom antallet kromosomer og forskjeller i de indre kjønnsorganene. Masseforekomstene av snegler i Danmark og Storbritannia tilhører også trolig arten A. vulgaris. Artens offisielle norske navn er fra mars 2011 brunskogsnegl. Brunskogsneglen er en stor og kraftig snegle. Den blir 7–15 cm lang. Den er relativt jevnt brun med et mørkere hode og svakt rødaktig sålekant. Undersiden av sålen er gråbrun eller sølefarget. Den kan skilles fra andre lignende snegler i Norge, som har en lysere såle, nesten hvit. Slimet er ganske kraftig gult, dette ser man tydelig hvis man avliver sneglen i varmt vann. Brunskogsnegl har to par tentakler. På det øverste paret finnes øyne ute på spissen. Det underste paret brukes til å registrere lukter eller kjemikalier. De har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den fungerer som en lunge. På en uforstyrret snegl kan en lett se åpningen til kappehulen som et hull, normalt på høyre siden av kappen. Alle skogsnegler har åndehullet foran midten av kappa. Den kan ligne på enkelte arter i familien kjølsnegler (Limacidae), men disse har åndehullet bak midten av kappa og en kjøl på den bakre delen av kroppen. Skogsnegler er hermafroditter (tvekjønnet). For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. Kilde: Wikipedia