Rjukan har fått gapahuk-plass

Ikke før bålforbudet for året er opphevet tente Rjukan Speidergruppe opp en rekke bål på den nye gapahukplassen de har fått gjort istand like ved Rjukan sentrum. Den ble offisielt åpnet av Rjukan Speidergruppe mandag – som seg hør og bør med overbrenning av snor.
– Vi kaller det vel gapahukplassen, for vi har fått satt opp tre fine gapahuker her, så når vi holder på her spiller været ingen rolle. Det er fantastisk å ha en slik lass, med en illusjon av villmark, bare noen hundre meter unna byen, og der det er flatt og fint, sier speiderleder Jørgen Sando.
Vi er med på de offisielle åpningen, der en skokk med speidere og voksne får vite at det nå blir konkurranse i å åpne gapahukplassen. De får beskjed om å bygge bål, og brenne av den lange snora. Det er tilslutt aspirantpartiet som har begynt på storspeider’n som går av med seieren. De får brent av snora, selv om bålet slukket like etterpå.
– Ekstra lovende eller ikke, Jørgen?
– Ja, nå er det så fuktig at det er ikke lett å tenne bål, så jeg tror vi må si det er lovende av aspirantene.

På en gammel hydrotipp
Gapahukplassen ligger på høyden over den nyinnvidde vognhallen tl Rjukanbanen, oppe gå en av de gamle steintippene til Hydro, med vei nesten helt opp, riktignok bak bom.
– Men dette er vel Hydros eiendom?
– Ja, det stemmer. De har vært fantastisk velvillige, og vi spurte om vi fikk lov å bruke plassen til speideraktivitet, og det fikk vi, bare de fikk satt opp gjerder rundt en bekk. Da fikk vi også lov å være her så mye vi ville, og også seinere lov å sette opp gapahuker da vi spurte om det, så vi har møtt bare velvillighet fra Hydro Energi, sier Sando.
– Gapahukene er laget for oss av byggfag å Rjukan videregående skole. De er bygget i elementer, og så har vi satt dem opp her. De er flyttbare, sier Sando. De tre gapahukene egner seg både for ly for været og overnatting ute i det fri.
– Men dette er vel bare for speider’n?
– Ser du noe gjerde rundt her? Her er det muligheter for hvem som helst, bare man rydder etter seg og tar med seg søpla hjem igjen.
Dette er en plass å være for familier og alle som har lyst til å være litt ute i naturen og kose seg, sier Sando.

Sjusteinsovner
Her er i det ingen vits i å ta med engangsgriller, for her er det bygget nok av bålplasser og sjusteinsovner.
Det et satt opp flere sjusteinsovner på stedet, og nå blir brød og pølser stekt i disse.
– De heter sjusteinsovn, fordi det i prinsippet bare trengs syv steiner til å bygge den. Det blir liksom en komfyr i andre etasje og da blir det ikke så svartsvidd mat som å brenne rett på bålflammen.
– Her er det nok av kvist og kvast og kratt så her kan man bare spikke så mye man vil. Det gror opp igjen raskere enn vi klarer å kutte, ler Jørgen Sando.
Speidernestor Kolbjørn Sando er også tilstede, og det er ikke vanskelig å se at han fryder seg over det yrende speider-livet.
Dette er vel moro Kolbjørn?
– Det er veldig moro å få være med på dette. Denne plassen er fredelig, usjenert og ikke langt unna, og du ødelegger ikke nabofreden.
Det er bare å late som man er på tur langt ute i villmarka og rydde opp etter seg. Det er ikke bare en speiderregel. Alle må rydde etter seg i naturen. Og finner du søppel i naturen, plukker du den med deg. Det burde alle gjøre, mener Kolbjørn Sando.

Fryder seg
– Hva tenker du når du ser dette yrende livet?
– Det er helt utrolig hvordan det spirer og gror bant de minst og småspeidern. Så jeg håper de holder det ved like, sier Kolbjørn Sando som røper at han selv hadde en speider-pause på 30 år.
– Da gutta var små og jeg bodde på Gjøvik, da var jeg ikke speider. Men jeg ble det igjen her på Rjukan. Her er det blitt et flott miljø og de som har blitt speidere her nå blir fortrolige til hverandre og lærer å yte etter det de klarer og akseptere hverandres kunnskaper, og ikke minst bli fortrolige med naturen. De tåler en vinternatt ute disse nå, ler Sando.
– Jeg har ødelagt mye brøddeig opp igjennom, det skal sies. Dette har jeg gjort mye. Men nå er det fin å få en slik plass. En gang i Ekornveien hadde vi tre bål foran huset, og patruljene som lagde pinnebrød der var fantastiske til å få til perfekte pinnebrød.
De gutta er nå mellom 50 og 60 år gamle. Men det ser ut til at det kan bli bra nå her også!