Radio Rjukan
Gausta Skisenter har som kjent brukt store og nødvendige investeringer på nærmere 900 millioner kroner de siste seks årene. Målet om å nå opp blant de fem største ble oppnådd ifjor, og selv om antall heiser og nedfarter er uendret siden ifjor, er Gausta er nok fortsatt et av skisentrene det er størst fart i i ski-Norge.
Det er på Vestlandet det er mest snø nå, men ingen skisentre har har grunn til å juble. Hafjell, Kvitfjell og Skeikampen er klart best til å holde nedfarter og heiser åpne på østsida av Langfjella, med Uvdal hakk i hæl. Myrkdalen er best i vest, med omtrent dobbelt så mye snø. Gausta har fortsatt ca. halvparten av nedfartene uten preparert drift.
Gaustablikk rykket i 2018 opp på 6. plass blant Norges største alpinsentre etter måletallene antall nedfarter og skiheiser, da de passerte Kvitfjell og Hovden, mens Hafjell gikk forbi på lista. Ifjor gikk Gausta opp på femte, og med unntak av Hafjell, som har opplevd størst utvikling de siste årene, med et pluss på hele 16 nedfarter de siste seks åra.
Grunnen til at Gausta rykket opp ifjor er målepunktet antall skiheiser, der Gausta ifjor økte med én i desember, mens Kvitfjell hadde satt to heiser ut av drift. Gausta økte antallet nedfarter. Dermed rykket Gausta forbi Kvitfjell på lista, og opp på 5. plass i Norge.
Det å komme opp blant de fem første i Norge har også vært et uttalt mål for den nye «Gaustakongen» Mikael Jönsson og hans Vätterledens Invest AB, og like over 5 år etter overtagelsen klarte de det for første gang. Konsernet har da også mottoet . «VI. Tillsammans. Till nästa nivå.»
Gausta Skisenter holder posisjonen ett år etter, der det er ingen plassendringer blant de 12 største, men de tre største har alle en nedgang i nedfarter. Avstanden opp il topp 3 er dermed blitt kortere, mens den er uendret til fjerdeplassen. Gausta har altså fortsatt å styrke sin posisjon, og er klart størst i fylket etter konkursen i Raulandsfjell skisenter.
Vi vet at det foreligger planer om tilbringerheis til Gaustabanen og Gausta lukter snart da på plass 3 og 4 hvis utviklingen fortsetter.
Det er Gaustablikk som har tatt ledelsen for alvor i Telemark og nærområdene. Rauland som dumpet ned til 9. plass med 19 skiheiser etter konkursen i Raulandsfjell og driftsstans på Vierli, rykket ned ytterligere to plasser ned til 11. plass ifjor, men nå holder de stillingen.
Får de nye eiere på plass med vilje til å drive i Raulandsfjell kan de igjen gå forbi Gausta, men når er svært usikkert. Det er ingen tegn til utvikling i Raulandsfjell-boet. Uvdal i Tinns nabokommune, rykket opp til 10.
Gausta har gått opp fra 11. plass i 2007 til 5. plass blant Norges største alpindestinasjoner etter en oversikt basert på rapporter og tall fra skiinfo.no og alpinstedenes eget nettsted fnugg.no. Det er flere måter å måle størrelser på i skisenter-Norge, foruten omsetning. Løypetilbudet, antall heiser, høydemeter, kilometer med langrennsløyper, omsetning og heiskortsalg. Men det er altså antall nedfarter og heiser som er det vanligste målepunktet.
Når det gjelder omsetning i skisenteret er Gausta fortsatt et stykke unna Norgestoppen, selv om Gausta Ski & Resort siden 2020 har økt omsetningen nesten med 3-gangen. Den har ytterligere økt i 2024, men der foreligger ikke regnskapstallene ennå.
Bare fra 2022 til 2023 økte omsetningen med 31%, året før med hele 35 % i omsetningspluss. Men det er også nødvendig med alle investeringene som er gjort siden 2018.
Gaustablikk har forøvrig foreløpig i dette «regnskapet» på topplista over norske skidestinasjoner ikke med Gaustabanen som en skiheis, noe som strengt tatt ville være riktig å ta med. Og heller ikke Gaustaløypa er med som frikjøringstrasé. Gaustabanen kan først regnes med når det blir tilbringerheis og skitrekk fra Fyrieggheisen bort til inntaket på Gaustabanen. Da kan det hele sees på som én enhet.
Det foreligger konkrete planer om dette i nær framtid, har Halvor Br. Haukaas tidligere bekreftet. Dette har blitt utsatt på grunn av den rådende økonomiske verdenssituasjon, men er prosjektert. At dyrtid og andre utfordringer lager utsettelse på dette er forståelig.
Tabellen viser veldig klart at Gausta Skisenter fortsatt ser ut til å styrke seg vil nok glede Mikael Jönsson. Muligheten for at Gausta inntar topp 3 eller 4 er små på kort sikt. Det er hele syv skiheiser opp til Hemsedal og ni skiheiser opp til Geilo på 3. plass. Men i antall nedfarter er det bare 5 og 4 som skal til for å tangere.
To nye traséer er på gang i Gaustaområdet, så Gaustablikk ypper seg, mens både Geilo og Hemsedal har vært mer opptatt av å konsolidere de siste årene. De tre øverste øker ikke mer, men reduserer antall nedfarter.
Med Gaustabanen og Gaustaløypa kan Gausta også ta et hopp på lista over høydemeter. I dag er Gaustablikk langt unna Topp 10 der. Snart kan Gausta trone helt på toppen i høydemetre ikke bare i Norge, men i hele Nord-Europa, noe vi vet er en snøvåt drøm for mange.
I det som er kalt en gamle Masterplanen for Gaustaområdet er det lagt inn totalt 70 nedfarter. Det er fire mer enn Trysil har i dag. Nå vet vi at det utarbeides en ny Masterplan for Gausta som høyst sannsynlig vil innebære endringer i det målet. Når foreligger det ingen nøyaktig tidskalkyle på.
Nå har Gausta vært mest interessert i å konsolidere etter store investeringer. Man har konsentrert seg om å utvikle fasiliteter i anlegget før det skjer videre utbygging. Trysil er nærmest fullt utbygget, og har ikke mer å ta av. Utviklingen på Gausta har vært massiv, men går likevel mye saktere enn den opprinnelige Masterplanen beregnet som scenario, ikke minst på grunn av tilbakevendende internasjonale økonomikriser og unntakssituasjoner som påvirker markedet.
I omsetning i skisenteret er Gaustablikk likevel ikke blant de seks beste i Norge ennå. Her er det mer å gå på for å skape inntjening.
Lista over de 25 største norske alpindestinasjonene 2025
Destinasjon og antall heiser og nedfarter, rangert etter antall nedfarter (og utvikling siden for ett år siden, 2024, i parentes). I tillegg ser du hva som er åpent i anlegget og snømengde noen dager før vinnterferien er her.
| Skidestinasjon | Ant. Nedfarter | Endr. | Ant. Heiser | Endr. | Åpne nedf. og heiser Vinterferie 2024 |
| 1. Trysil | 67 | –2 | 42 | – | 52/67 og 31/42 – 69 cm |
| 2. Hafjell | 60 | –4 | 18 | – | 60/60 og 16/18 – 65 cm |
| 3. Hemsedal | 47 | –5 | 20 | – | 26/47 og 20/20 – 30 cm |
| 4. Geilo | 46 | – | 22 | – | 35/46 og 19/22 – 70 cm |
| 5. Gausta | 42 | – | 13 | – | 24/42 og 10/12 – 80 cm |
| 6. Kvitfjell | 36 | – | 12 | – 1 | 33/36 og 12/12 – 70 cm |
| 7. Hovden | 33 | – | 8 | – | 20/33 og 7/8 – 51 cm |
| 8. Oppdal | 32 | – | 16 | – | 22/32 og 13/16 – 50 cm |
| 9. Norefjell | 30 | – | 14 | – | 23/30 og 14/14 – 50 cm |
| 10. Uvdal | 28 | – | 5 | – | 23/28 og 5/5 – 100 cm |
| 11. Rauland | 24 | –2 | 14 | +2 | 19/24 og 8/14 – 40 cm |
| 12. Voss | 24 | +1 | 10 | –1 | 16/24 og 10/10 – 105 cm |
| 13. Sirdal (+3) | 23 | +2 | 11 | +1 | 3/23 og 3/11 – 60 cm |
| 14. Myrkdalen (–1) | 22 | –1 | 9 | – | 22/22 og 8/9 – 120 cm |
| 15. Beitostølen (–1) | 22 | –1 | 7 | – | 14/22 og 5/7 – 38 cm |
| 16. Skeikampen (–1) | 21 | – | 11 | – | 19/21 og 10/11 – 110 cm |
| 17. Tryvann Oslo (+1) | 21 | +3 | 10 | – | 16/21 og 7/10 – 40 cm |
| 18. Vrådal (-1) | 18 | – | 8 | – | 12/18 og 7/8 – 60 cm |
| 19. Stranda (+3) | 16 | +1 | 7 | – | 6/16 og 4/7 – 100 cm |
| 20. Tyin Filefjell (–2) | 16 | –1 | 6 | +1 | 4/16 og 3/6 – 50 cm |
| 20. Haukelifjell (+1) | 16 | +1 | 6 | – | 8/16 og 4/6 – 60 cm |
| 22. Gåla (+1) | 15 | – | 8 | – | 5/15 og 3/6 – 60 cm |
| 23. Røldal | 15 | – | 6 | – | 14/15 og 4/6 – 85 cm |
| 24. Grong (-2) | 15 | –1 | 4 | – | 7/15 og 3/4 – 40 cm |
| 25. Nesbyen – Nesfjellet (–6) | 13 | –3 | 6 | – | 7/13 og 5/6 – 85 cm |
