Rjukan sykehus selges

Vedtaket om salget skjedde omtrent samtidig med at Tinn kommune hadde tillyst pressekonferanse på Rjukan sykehus, der ingen var informert om ST-styrets beslutning. Vedtak om salg var i seg selv ingen overraskelse, da det lenge har vært klart at Helseforetaket ønsker å kvitte seg med de små sykehusene i det de kaller utviklingplanen for Syehuset Telemark.

I møtet ble det anslått at prisen vil bli på over 10 millioner kroner for bygningsmassen som er på nesten 10.000 kvadratmeter.
Det er snakk om å selge sykehuset med tomt.
Overfor Varden har ordfører steinar Bergsland sagt at han frykter en høy kjøpesum, og mener at kjøpesummen bør beholdes til utvikling av tilbudet for øvre Telemark når Sykehuset Telemark tar med seg mer enn 90% av arbeidsplassene ut av distriktet.

Sykehusdirektøren foreslår at eiendommene skal selges til markedspris, enten til kommunene, eller i det åpne markedet. Og at frigjort likviditet kan benyttes til investeringer i varige driftsmidler eller til rehabilitering og verdibevarende vedlikehold av bygninger som er nødvendig for klinisk drift.

Dette siste er derimot ordføreren i Tinn ikke veldig enig i. Han mener at salgssummen bør beholdes lokalt og brukes til å utvikle helsetjenester som man ønsker å få på plass lokalt.

– Det er den jobben som Tinn kommune har gjort og som vi holder på med nå som bidrar til utvidet aktivitet på sykehuset på Rjukan. Vi bruker store midler og ressurser til å gjøre sykehuset mer attraktivt, for å få inn nye tjenester når Sykehuset Telemark nå legger ned mesteparten av sin aktivitet. At Sykehuset Telemark skal få vinning av den innsatsen som Tinn kommune gjør blir for meg feil, det må komme kommunen og befolkningen i øvre del av fylket til gode. Dette burde vært en del av omstillingsarbeidet, sier Bergsland til Varden.

Sykehuset Telemark må selgers til en markedsverdi som følge av EØS-regler, og i tillegg må Helse Sør-Øst ha tillatelse fra helseministeren i foretaksmøte for å realisere salget. 
Nå skal bygget gjennom taksering, og så vil Tinn kommune få førstetilbudet om å kjøpe, deretter bvlir det lsagt ut på det åpne marked.
Sykehuset ble i sin tid solgt for 1,5 millioner kroner fra Hydro til TSS.
Sykehuset Telemark vil deretter leie seg inn for sin politkliniske drift, som omfatter én tiendedel av sykehusets arealer.
På pressekonferansen på Rjukan i 14-tida igår var ikke disse opplysningene kommet fram til de involverte.

Link til Varden ssak før styremøtet

Rjukan sykehus har en stolt historie. 

Rjukan Sykehus sin historie ble presentert i kortform i rapporten på gårsdagens pressekonferanse:

Historien om Rjukan sykehus er sterkt forankret i historien til Norsk Hydro. Det var Hydro som startet opp et sykehustilbud i et lite hus med et par rom på Vemorktoppen og to lasarettbrakker ovenfor tomta til Ovnshuset i 1908, via en avdeling i Rødbyen og Villaveien 5, før det i 1913 ble besluttet å bygge et nytt sykehus ovenfor Einungdalen hvor plasseringen oppe i lia ble sett på som en fordel, siden pasientene her fikk bedre utsikt, friskere luft og vakrere skogrike omgivelser. Høye byggekostnader og 1. verdenskrig i perioden 1914-18, gav stadige utsettelser for bygging, men lørdag 30. oktober 1920 kunne man offisielt åpne Rjukan sykehus. Byggekostnadene var på 800 000 kr.

Perioden 1907-1920: Sykehuset og industrireisingen
Under de store anleggsarbeidene fra 1907 inntraff det stadig vekk ulykker, epidemier og andre sykdommer blant alle menneskene som samlet seg i Vestfjordalen. Det falt av seg selv at det var Hydro som måtte holde både sykehus og leger. Det første sykehuset var et lite hus med et par rom ved Vemork. Nede i dalen innrettet Hydro i 1908 to lasarettbrakker eller paviljonger i området ved fabrikkene og et sykehus i et bolighus i Villaveien med 11 senger. De to brakkene som tjente som epidemilasarett tok til sammen bare 12 pasienter og lå uheldig til med ferdsel av folk inne på fabrikkområdet. I 1913 ble det innredet en avdeling til i Rødbyen. Sykehuset med sine 11 senger. I 1913 gikk Hydro v/ bl.a generaldirektør Sam Eyde inn for bygging av et nytt sykehus på et platå ovenfor Rjukan (der Rjukan sykehus i dag ligger), en plass som «byr på store fordeler ved sin høie og frie beliggenhet og rene luft og vakre skogrike omgivelser samt efter forholdene vid utsikt». En tenkte seg et lasarett i to avdelinger med 35 senger og sykehuset med to operasjonssaler. Dette skulle senere utvides til 80 senger. På grunn av første verdenskrig som startet i 1914, tok saken lenger tid enn planlagt. I 1916 kom arbeidet med veien til platået og grunnmuren til lasarettet i gang. Det nye sykehuset, med 60 senger, ble åpnet i 1920. Ved åpningen ble det uttalt at det nå ikke var en by i landet som hadde sitt sykehusvesen slik i orden som Rjukan. Hydro var driver av sykehuset frem til Telemark fylke overtok driften i 1971.

Perioden 1920-1970. Hydros drift av Rjukan sykehus
I 1921 åpnet Tinn kommune fødehjem med 8 plasser, i 1931 overtok sykehuset denne funksjonen.
I 1952 ble sykehuset utvidet og modernisert. Tinn kommune var en betydelig bidragsyter til dette og oppføringen av Søsterhjemmet.
I 1968 fikk Rjukan sykehus status som tredelt sykehus med kirurgisk, medisinsk og røntgenavdeling.
Fra slutten av 60-talet startet Hydro nedbyggingen av industrien på Rjukan og vi fikk den såkalte Rjukansituasjonen. Dette førte til et intenst engasjement for å bevare en så viktig institusjon i et moderne samfunn, et engasjement for sykehuset som fortsatt er levende i Tinn i dag.

Perioden 1970-2001. Telemark fylke overtar.
Etter lovendringer ble ansvaret for drift, bygging av de fleste typer sykehus lagt til fylkene. Telemark fylke overtok Rjukan sykehus fra 1. januar 1970 mot 1,5 mill. kr. i vederlag til Hydro. I den forbindelse frafalt kommunen sin rett i sykehusbygningen i forbindelse med at kommunen hadde gitt tilskudd til moderniseringene i 1952 og til bygging av søsterhjemmet i 1960. I tillegg forpliktet kommunen seg til å gi 2 mill. kr. i lån og til å skaffe gratis tomt for utvidelser av sykehuset.
Fylkestinget gjorde i 1972 vedtak om at Rjukan sykehus måtte opprettholdes og få et nytt anlegg. Statens sykehusråd ville derimot legge ned Rjukan sykehus og erstatte det med et utvidet helsesenter. Dette var starten på tiår med kamp for å bevare Rjukan sykehus. 1 1974 bøyde Sosialdepartementet av og gikk inn for nytt sykehus. Fylkeskommunen gjentok og bekreftet sitt vedtak i 1975, 1977 og 1978, men fylkesrådmannen holdt igjen og viste til en utfordrende økonomi. På midten av 80-tallet bevilget Telemark fylkeskommune midler til modernisering og utbygging av eksisterende sykehus og dette stod ferdig i 1989.
Striden om Rjukan sykehus blusset igjen opp midt på 1990-tallet. Mange prosesser ble satt i gang samtidig og Rjukan sykehus sin framtid ble på nytt satt i spill. Fylkesrådmannen foreslo store økonomiske innsparinger ved å omdanne sykehuset til en kombinert helseheim. Samtidig kom det en Stortingsmelding som foreslo å redusere tallet på lokalsykehus med begrunnelsen:
«…geografisk nærhet til et sykehus er ikke så viktig som før, bedre kommunikasjoner…» og
«…moderne teknologi gjør det mulig å sørge for innbyggernes trygghet tross avstander…».
Telemark fylkesting opprettet, med økonomisk støtte fra departementet, et strukturutvalg som skulle gå gjennom sykehusstrukturen Telemark. Strukturforslagene skapte stor strid og en ny mobilisering blant befolkningen i Telemark. I desember 1995 fattet Telemark fylkesting, etter en maratondebatt, med et knapt flertall å beholde sykehusstrukturen (0+ alternativet). I kjølvannet av denne saken ble Lykkeliten fødestue (et samarbeidsprosjekt mellom Tinn kommunen og fylket) åpnet i 1997.

Perioden 2001 – 2013. Under statlig styring – Helseforetaksmodellen
I 2001 ble sykehusene overtatt av staten ved innføring av helseforetaksmodellen. Rjukan sykehus ble underlagt Blefjell sykehus HF som var eid av det regionale helseforetaket Helse Sør RHF. I 2007 ble Helse Sør RHF og Helse Øst RHF slått sammen til Helse Sør Øst RHF. I 2009 ble Rjukan og Notodden sykehus lagt innunder Sykehuset Telemark HF.
Fødestua «Lykkeliten» på Rjukan sykehus ble nedlagt i 2008.

Perioden 2013 – 2015. Utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF
I desember 2013 la direktøren for Sykehuset Telemark HF fram en utviklingsplan som innbar nedleggelse av akuttfunksjonene og døgnsengene ved Rjukan sykehus. Argumentene for dette forslaget var en kopi av det som ble framført under den store sykehusstriden i Telemark for 20 år siden. Som den gang skapte forslagene på nytt en mobilisering blant lokalbefolkningen.
Tinn kommune utarbeidet en omfattende høringsuttalelse som gikk i mot hovedpunktene Utviklingsplanen med begrunnelse i at denne planen i praksis langt på vei ville bety en nedleggelse av lokalsykehuset. Imidlertid vedtok flertallet i styret for STHF utviklingsplanen, et vedtak som ble akseptert både av styret i Helse Sør Øst HF, av foretaksmøtet i regionalt Helseforetak (Statsråden) og i Stortinget 17. juni 2014.