Rallar'n "30 og helt i hundre" hadde premiere i det utvendig nyoppussede Scene Rallar'n fredag før solfesten, og leverer det du forventer i en fin blanding. Det skal ikke stikkes under en stol at årets åpningslåt var en overraskelse. Rallarn stoler så på seg selv at de tør å starte med en sviske, istedet for høyoktans publikumsfrieri. Den rolige åpningen kunne umulig gjentas i avslutningen, og det kom en snikende følelse. Og da Kong Harald i Knut Erik Jacobsens skikkelse dukker opp og gjør en dacapo fra tidligere med snublende ærestale – knallgod som tidligere – men var det ikke samme humoren, satt tvilen der. Og så ber de om unnskyld til folk de har hersa med opp igjennom åra. Møter gutta den kreative veggen nå? Er de blitt softe?
Det er en glede å si at de i verste fall bare skremte oss litt. Kongen starter showet på sin tilbakelente måte, og Rallar'n kan det samme. De trives best sånn. De har full kontroll. Kontroll på låtvalg, gags, vitser, spark og spenn og faste poster, og jaggu har de ikke et par overraskelser på lager også. Den forglemmelige åpningslåta er en slags hyllest til deres 30 år, som om vi ikke har forstått det. Derfra går det oppover. I tredjeinnslaget som sannsynligvis har navnet "Om forladels", får vi syndsforlatelse. Vi vet ikke om det er tittelen, for rallar'n trykker ikke lenger program, og har heller ikke klistra opp programmet på bordene. Siden ifjor er vi helt i otta på om låtene har titler eller ikke.
Etter en klam start på den egenhyllesten, så sitter'n som ei kule, som Haugan sjøl ville sagt, etter ett minutt. De sneier innom noen av de som har fått mest tyn, men understreker at de jaggu hadde gjort det igjen.
Deretter følger temaer som Notodden-fengsel, torgplan og Sam Eyde statue, Kampen om tungtvannet, ordførerkandidatvise – og Hovin er ikke glemt. Årets revy er ferskere enn før. Noe er så ferskt at vi stusser på hvordan de har fått det med.
Vi kan og skal ikke røpe for mye her, siden det bare er premierekvelden som har gått, men det må sies at selv om noen av tekstene i år har mer forklaringstekst før låtene er i gang, så er tekstene bedre enn noensinne. Nødrima er borte. Gutta skriver proft. Det funker, og stavelser trenger man ikke å hoppe over lenger, for at rimet skal sitte.
Poengene kommer tett som hagl, låtvalget er bedre en noensinne. Borte er de klamme notske hitlåtene du har hørt for ofte. Det er forresten flere år siden. Og selv om alt er bra, tar Torgeir Pettersen kaka. Det er tydelig at hans låtskriving har hatt godt av at han er blitt pensjonist fra skoleverket. Ikke bare har han skrevet mimrelåt om seg selv på Zappas Bobby Brown som sitter helstøpt med autentisk dypbasskoring, men hans sykeaksjonshyllest, som er det mest sentimentale Rallar'n noen sinne har fremført, fører til at publikum spontant reiser seg og trampeklapper så Pottit sjøl får tårer i øya.
Det er først etter at han fiksa det samme på publikum. Hypersentimentalt, men likevel så balansert at det ikke tipper over.
Låtskrivinga hans har aldri vært bedre. "Jeg er en ekte rjukangutt" vil vi få høre igjen og igjen seinere. Garantert.
Helge Songe vitser med sin egen sykhusrunde før jul, før han minner oss om at det var nære på at vi hadde sett ham for siste gang. En Songe-vise der epikrisen fra turen har en selvfølgelig plass i revyen. Øystein Haugan beærer en kommunekverulant på sin overdådige tinndøl, Knut Jacobsen glimrer mer enn noen gang med sin spilleglede. Mannen ser fram til hver eneste vits, men vi tror han må trene enda mer i åra som kommer for å holde sitt eget scenetempo. Tenner, mager og parykker skal tross alt både ut og inn mellom slaga, mens publikum ler så de griner, mens han tar alt på husken.
Fjellstøtt komp av bassvirtuos Helge Ellingsen, og ungsauen Arne Hagen gjør glimrende comeback og er mer msentral enn noen gang – og alle revylåtene sitter fjellstøtt etter god øving. Tilogmed Haugans enkelte feilklimpringer er borte. Det ligger mye god øving og gode evner bak.
Men det går altså for hele gjengen. Teksten sitter helstøpt – selv om alle ikke er lokale. Det er umulig etter 30 år. Humoren utgjør 75% av showet, og både Martini, drittungene, mopedos og Bjarne og Gunnar er med. De faste postene som sørger for at alle får det de vil ha, og ikke går skuffa hjem. Og i tillegg får vi noen overraskelser som du som kjøper billett får bare glede deg til.
Hedersprisen til Rjukan Sykehus Venner, representert ved Tåve Køhn Anderson og Elin Haatvedt kunne ikke være mer passende eller fortjent. Og Solfestkomitéen hedret gutta etterpå med både cash og 30 små, før premierefesten gikk ut i de små timer.
Kom deg på revy. Rallar'n leverer. Det er null tegn til stagnasjon, og de blir bare bedre og bedre.
Når låter, tekster og spillerglede sitter slik er åpningstvilen vi fikk så godt som glemt. Vi mistenker dem å drive gjøn med oss der også.
Venstrehåndsarbeidet, det lille som av og til ikke satt for 10 år siden, er helt vekk. Tekstene kunne ikke vært gjort bedre. Samtlige gags sitter. Gutta er proffe, bare en unødig lang pause på premieren, ingen latterkuler av egne innfall, og fullproff teknisk styring.
Vi håper de fortsetter i mange år framover. Det gjør de nok, for spillegleden er enorm, og gutta er ikke lei! Det blir sannelig ikke vi heller!
I Norge snakker man om nasjonalskatter, i Rallar'n har vi intet mindre enn en Verdensarv!
Vi må begynne å tenke på hvordan den skal presenteres for ettertida!
Kom deg på Solfestrevyen i løpet av uka! De har satt 7 forestillinger. Solfestdagen hadde igår bare noen få billetter igjen, ellers bør vi tinndøler sørge for at det minst bør bli én ekstra forestilling. Det fortjener de – og du fortjener å ikke gå glipp av årets revy.
Se en rekke bilder nedenunder!
Kjøp billetter på Rjukan Turistkontor.
Billetter kan til de andre forestillingene enn premieren bestilles på telefon 35 08 05 50, og de koster altså 300,-.
Foreløpig videre planlagte forestillinger:
Lør 11/4 kl 18
Ons 15/4 kl 20
Tor 16/4 kl 20
Fre 17/4 kl 19 og 21
Lør 18/4 kl. 19 og 21