Kritisk til rivingsinnstillingen og kommunens prosess

Verdensarvkoordinatoren i Telemark fylkeskommune – her under festfeiringen av MF Storeguts 60-årsjubileum, har også tidligere uttalt seg kritisk til rivingsforslaget for de såkalte Hydroblokkene som i sin tid ble foreslått av SVs Steinar A. Miland.

Men til Tinn formannskaps møte torsdag foreligger det nå innstilling fra rådmannen på at de tre pensjonistblokkene som Hydro bygget i slutten på 40-tallet for sine Hydro-pensjonister nå er innstilt til riving, med tanke på å bygge ut sykehustjenester og omsorgstjenester i tilknytning til Eldres Hus som ligger rett øst for boligblokkene. 

Ytteborg er kritisk både til forlaget og til prosessen, og mener saken ikke er ferdig til vedtak.
Posisjonen (SV, SP og MDG) har hastverk med å finne løsninger for kommunens helse- og omsorgsutfordringer, og Ytteborg kritiserer at hastverket er større enn med å få ferdig kommunedelplanen for hvordan Rjukans verdensarv skal foredles. 

– De faller i tid og rom utenfor verdensarvens grensesnitt, og blokkene utenfor buffersonen, men de ligger tett oppunder. Et poeng vi er opptatt av i fortellingen om verdensarven er at Hydro var filantropen som holdt en hånd over arbeiderne fra vugge til grav, når livet etterhvert kom til livets høst, så for den historiefortellingen er det interessant, mener Ytteborg.

Det er ikke populært å vandalisere det som er verdensarv, eller det som oppfattes som det.
– Det er flere dilemmaer som oppstår som kommunen må vurder å hensynta. Byggene ligger i et område veldig tett oppunder buffersonen til verdensarven, så hvis man skal rive det, så er det også et spørsmål om hva som skal komme opp istedetfor, hvordan det ser ut, og hvordan det harmonerer med et kulturmiljø og et miljølandskap med tanke på UNESCO-statusen, sier Ytteborg.
– Det ene går altså på bevaringen, og så er det hva som skal opp istedet!

– Et viktig poeng til å anføre er at man nå i Tinn har i årevis har jobbet med en kommunedelplan for Rjukan som ikke er ferdigstilt, og byggene er ikke vurdert utifra et verneperspektiv i den sammenhengen. Og konteksten er ikke vurdert utifra et verneperspektiv.
Vi vil gjerne at man jobbet i tråd med det som er intensjonen, og ferdigstiller kommuneplanen og vurderer bygningsmassen utifra det, og så på den måten lander en diskusjon som knytter byggene opp til en totalvurdering. Nå står byggene tilsynelatende som fritt vilt, uten at dette er på plass.

Verdensarvkoordinator Ytteborg kan stoppe prosessen, og kjøper ikke argumentasjonen om at byggene har fått stå med manglende vedlikehold og at de er i dårlig stand.
– Jeg må jo si at dette er en tilbakevendende problem. Vi har hørt det samme om Rjukanbanen, Ammonia og Storegut! At det er så dårølig vedlikeholdt at det bare er å sende det som jernskrap til Hellik Teigen, men idag er de alle signifikante objekter i verdensarven!

– Det som er mer interessant er om det er et gjenbrukspotensial. Og det kan være noen utfordringer der, men før man har kjørt en prosess, er det umulig å si. Kanskje man ikke trenger å ta vare på alle tre. Det er et mulig handlingsrom. Reaksjonen går nå på at man føler at det ikke er vurdert godt nok enda, og er det i det hele tatt andre bygg som representerer det samme på Rjukan? Det er ting som faktisk tyder på at det ikke er det, sier Ytteborg.

Ytteborg benekter ikke at han kan foreta seg noe..
– Foreløpig så tenker jeg det er en prosess rundt dette, og der er også fylkeskonservator inne, før det blir en endelig konklusjon. Vi bør tenke oss nøye om og utrede godt, og også se om det finnes kompromissløsninger.
Vi har allerede hatt prosess på dette med kommunen, og kommunen er godt informert, og det er ikke noen hemmelighet at vi er litt bekymret for situasjonen, men jeg ser ikke bort fra at vi fortsatt finner en god prosess for situasjonen.

– Vi ønsker å ha fokuset på bevaring av verdiene, som tar hensyn til verdensarven. Det er for tidlig med en endelig konklusjon, og fylket vil også i en høringsrunde være høringsinstans, og da vil vernevurderinger legges sterkt til grunn. Det kan godt hende vi ber om at kommunen skal utrede mer dyptgående, også for å finne eventuelle alternative løsninger. Prosessen er egentlig bare påbegynt, og kommedelplanarbeidet som foregår ved siden er en del av faktoren som skal være et førende element i alle slik byplanlegging, sier Ytteborg.
– Det er viktig at prosessen gjøres riktig, så jeg tro ikke det er så endelig det som uansett skjer i formannskapet torsdag, sier Ytteborg.

Se tidligere saker om Hydroblokkene:
– Samling av helsetjeneste viktigere enn murblokkene
– Ønsker å bevare blokkene 
– Anbefaler å rive blokkene