Rjukans UNESCO verdensarvstatus kan ifølge en fersk forskingsrapport fra Telemarkforsking gi 265 arbeidsplasser og en økt verdiskaping på 120 millioner i direkte og indirekte effekt årlig, dersom reiselivet i Tinn klarer å doble antall tilreisende i løpet av de kommende 10 årene.
Det er hovedkonklusjonen i forstudien Verdensarven som grunnlag for næringsutvikling utført på oppdrag fra Rjukan Næringsutvikling. I studien, som er gjennomført med Solveig Svardal som prosjektleder assistert av Mari Engh, fikk de også i oppgave å pekt på de 4-6 viktigste prosjekter/tiltak som kan videreutvikles og/eller gjennomføres i neste prosjektfase. Svartdal er dr. scient fra Norges Landbrukshøgskole (nå NMBU).
For å kunne løse ut verdiskapings- og sysselsettingspotensialet innen bygg og anlegg foreslår rapporten blant annet følgende tiltak:
Kurs for å gi alle håndverkere i kommunen som ønsker det, et tilbud om å skaffe og dokumentere nødvendig kompetanse for å kunne ta på seg restaureringsarbeidene.
Etablering av en materialbank hvor både håndverkere og byggherrer kan skaffe seg og dele kunnskap om materialbruk, byggeskikk og utførelser, samt skaffe egnede materialer til restaureringsarbeid
Konkrete verdier
Som følge av verdensarvstatusen settes det årlig av midler til istandsetting og restaurering av både verdensarvobjekter og private hus, først og fremst gjennom midler fra Riksantikvaren. I tillegg tilføres en del midler til spesielle prosjekter, slik som etableringen av et verdensarvsenter og tungtvannskjelleren, som nylig ble gravd frem og "åpnet".
Innenfor reiseliv og opplevelser skriver forskerne at det er vanskeligere å trekke klare konklusjoner om sysselsettingspotensialet, blant annet fordi erfaringene fra andre steder som har fått verdensarvstatus, er svært variable. Bare om lag hvert femte verdensarvsted kan vise til økt besøk som følge av den nye statusen. Det som midlertid er felles for disse som har lykkes, er at de har jobbet målrettet og planmessig med å utnytte verdensarvstatusens muligheter for økt verdiskaping innenfor reiseliv.
Det var i juli 2015 at innbyggerne på Rjukan og Notodden kunne slippe jubelen løs da det ble klart at de to tidligere Hydrobyene i Telemark ble Norges 8. og 9. sted på den ettertraktede Verdensarvlisten til UNESCO, som nå teller over 1000 steder verden rundt.
I en artikkel i magasinet Kultmag som omhandlet verdiskapingsmulighetene for de to byene, var daværende ordfører på Rjukan i Tinn kommune, Steinar Bergsland (H), svært optimistisk. – Vi har store forventninger til dette, det er stor tverrpolitisk enighet, vi har befolkningen med oss og vi er nå veldig innstilt på å få til reell verdiskapning…Når vi ser hva de har fått til på Røros og andre steder, mener jeg vi – sammen Notodden – har det som skal til for å skape en helt unik attraksjon som vil ha interesse langt utenfor Norges grenser, uttalte han til magasinet.