2016 et bedre økonomisk år enn på lenge for Tinn kommune

Det er nok en tilfreds rådmann Rune Lødøen som kan oppsummere 2016. Nå foreligger de endelige tallene for kommuneøkonomien 2016, med et driftsoverskudd på 4,6 %, noe som er betydelig bedre enn de 3,0 som var resultatet i 2015, og det beste resultatåret på mange år. Det viser at Tinn kommune er en veldreven kommune med god økonomistyring.
Netto driftsresultat ble 32,6 millioner kroner, mot 20,5 millioner for 2015.
De siste årene har kommunens overskudd ligget litt i overkant av 20 millioner kroner.

Nødbremsen ble slått ettertrykkelig på, og politikerne og innbyggere fikk skikkelig krisestemning i høst, da det i mars ble kalt inn til økonomisk krisemøte i Tinn kommune. 
Radio Rjukan omtalte saken.

Men en sterk skatteøkning på 11,4 millioner ga gode tall.
– Netto driftsresultat forteller hvor mye kommunen har igjen til interne avsetninger og investeringer. Resultatet i 2016 ble 4,6 % av driftsinntektene. Dette er et godt resultat for kommunen, skriver rådmannen i Tinn kommunes endelige årsmelding.
– Imidlertid er noe av forklaringen på netto driftsresultat, ikke gjennomførte vedtatte tiltak og ekstra inntekter, som ikke kan forventes videre ført til neste år.

Se alle tallene i årsmeldingen (PDF-fil)

Utgiftssiden ligger i nærheten av budsjett.
Går vi bak hovedtallene finner vi at driftsinntektene er 25 mill. høyere enn budsjett. 
Dette skyldes:
* høyere sykelønns- og momsrefusjoner 
* høyere skatteinntekter og lignende 
* økte salgsinntekter bl.a. byggesaks-/oppmålingsgebyr og tilknytningsavgifter pga. stor byggeaktivitet i fjellet,
* økt kinobesøk o.l. og økte flyktninginntekter 
* økte øremerkede statstilskudd og refusjoner knyttet til prosjekter i 2016.

– En må imidlertid ta hensyn til at det i budsjettet for 2016 ble lagt en buffer på 15,5 mill. kr som skulle sikre mot underskudd som følge av budsjettoverskridelser innenfor helse- og omsorg. Uten denne bufferen ville vi hatt et nullresultat eller dårligere, fortalte Lødøen da han la frem regnskapet før revisjon.

– Det som står igjen av bufferen for 2016 bør avsettes til å møte fallende inntekter og kostnadsøkninger i årene som kommer. Dette vil vi komme tilbake til ved behandlingen av regnskapet i juni, sier Lødøen, som også forteller at investeringene i Tinn kommune i 2016 ligger på et beskjedent nivå, sammenlignet med andre kommuner.

424 millioner av de totale driftsutgiftene på 681 millioner kroner går til lønn fordelt på 575 årsverk og totalt 707 ansatte, en økning på nesten 10 millioner fra året før. (Her er 13 lærlinger ikke medregnet.)
Av disse var 661 fast ansatte og 46 vikarer. Det var 582 kvinner (82 %) og 125 menn (18 %).
De tre nye stillingene var knyttet til den ekstraordinære legevakt- og sykehusdriften.
Sykefraværet var på 7,2%, en økning fra 6,6 % året før.

I rådmannens årsmelding kan vi lese:
"Kommunale tjenester Pleie/omsorg, helse- og sosial og oppvekstenhetene (skoler, barnehager) står for hovedtyngden av de kommunale tjenestene.

Spredning av sykehjemsdriften på 3 ulike steder gir store faglige og økonomiske utfordringer. Driften av mottaket for enslige mindreårige flyktninger er i fare da det blir færre av disse flykningene i Tinn.

Utbyggingsoppgaver Investeringene i 2016 ligger på et beskjedent nivå. Investeringsregnskapet viser at kommunen har investert for 20,8 mill. kr i anleggsmidler i 2016, mot 51,3 mill. kr i 2015.

Den største utbyggingsoppgaven i 2016 har vært tiltak knyttet til avfallsplassen på Mårvik.

Kommuneøkonomien er fortsatt god i Tinn kommune ved utgangen av 2016, noe som økonomiske indikatorer bekrefter. Også på nasjonale rangeringer ligger Tinn høyt oppe – i foreløpig kommunebarometer basert på 2016 tall ligger Tinn som nr. 49 av 428 kommuner. Det er kontroll med kommuneøkonomien, men utviklingen er bekymringsfull med fallende kraftinntekter, kostnadspress og store og økende budsjettoverskridelser. Dette krever tiltak i årene fremover. I 2016 ble det tatt økonomiske grep som skulle sikre mot underskudd som følge av budsjettoverskridelser særlig innenfor helse- og omsorg. Disse tiltakene – i tillegg til høy skatteinngang og andre økte inntekter – har gitt et tilfredsstillende økonomisk resultat for Tinn kommune i 2016".
Skriver rådmannen i sin årsmelding.

– Kommunens mindreforbruk i 2016 er på 19,0 mill. kr. Mindreforbruket skyldes høyere inntekter enn budsjettert, men også at mange tiltak ikke er gjennomført som forutsatt i 2016 og at midlene må brukes senere år. Dette er derfor ikke midler som er fritt disponible og dermed ikke et reelt «overskudd». Rammestyring er et positivt virkemiddel i økonomistyringen. En må likevel konstatere at flere av enhetene har store og økende overskridelser på sine budsjett. Dette gjelder spesielt enhetene innenfor tjenestene knyttet til pleie- og omsorg og barnevern samt noen skoler.
Kommunens lånegjeld utenom pensjonsforpliktelsene er på 315,7 mill. kr. Likviditeten har vært tilfredsstillende i 2016, skriver rådmannen, som avslutter sin orientering med å takke.

– Det er spesielt det legemeldte langtidsfraværet som har gått opp, mens det egenmeldte korttidsfraværet holder seg relativt stabilt på rundt 1 prosent. Vi fortsetter arbeidet med å rydde i bruken av midlertidige ansettelser. Rådmannen takker kommunens arbeidstakere for meget god innsats i 2016. Jeg vil takke ordfører og kommunens politikere for samarbeidet i året som gikk. Den politiske innsatsen er helt sentral for å håndtere de utfordringer og de omstillinger kommunesektoren, også Tinnsamfunnet, vil møte framover, skriver Lødøen.

Linker:
Se alle tallene i årsmeldingen (PDF-fil)
Regnskapet for Rjukanbadet (PDF-fil)
Tidligere sak på Radio Rjukan om økonomikrise  
Tidligere sak på Radio Rjukan om snudd kommuneøkonomi

Foto: Tinn kommune