Radio Rjukan
Den siste tiden har det piplet ut nye toner fra Gausta i forbindelse med at det lages nyrevidert kommunedelplan for Gaustaområdet med innlegg fra daglig leder i Gausta Destinasjonsutvikling Andreas Smith-Erichsen i samarbeid med NIA-direktør Anna Hereid, og intervjuer med Smith-Erichsen i RA. Men onsdag kveld – rett før sommerferien – var kommunestyrets politikere invitert til fjells for å høre om deres satsingsområder.
I starten på presentasjonen for politikerne skisserte Andreas Smith-Erichsen, , en plan for å utvide det alpine tilbudet betydelig. En sentral del av denne visjonen er en ny alpin nedfart, designet av det canadiske selskapet Ecosign som kjent for sitt arbeid med anlegg som Whistler og Blackcomb. Nedfarten er omtrent det som vi idag kjenner som Gaustaløypa, og som skal gå fra fjellet og ned mot Dale.
– Vi ønsker å bygge ny nedfart ned til Dale med maks 15% helling som vil være bred og tilgjengelig for alle ferdighetsnivåer, noe som er avgjørende for å tiltrekke seg et bredere publikum, inkludert familier og nybegynnere, sa Smith-Erichsen og viste til at de da ville få Norges største fallhøyde for et alpinanlegg.
Koblet til denne nye nedfarten, presenteres en visjon om en styrket forbindelse til Rjukan sentrum via tog. Ideen er at folk skal kunne ta tog eller skinnetrikk til eller fra Rjukan sentrum på Rjukanbanen, noe som vil gi tilgang til butikker, restauranter og kulturelle tilbud.
– Du kommer ned, du tar toget inn til Rjukan. Og da kan folk gå på puben der, og de kan gå på butikkene, og de kan se på kunstutstillinger, beskrev Smith-Erichsen. Han understreket at en slik kobling vil skape et levende sentrum som komplementerer skianlegget, og at det er et tap at denne muligheten ikke allerede er mer utnyttet.
Denne helhetlige tilnærmingen, hvor alpinprodukt, sentrumsfasiliteter og transport henger sammen, er kjernen i den nye markedsføringskampanjen «Helt Gausta». Konseptet bygger på at opplevelsene på Gausta er så mange og varierte at de er vanskelige å beskrive fullt ut – derav det enkle, men slagkraftige uttrykket.
–Du leter etter ordet, for det var så mye som skjedde innenfor fem kilometer av denne destinasjonen. Her var det god mat, bra skikjøring, fantastiske bakker, kul afterski, veldig gode senger. Men du kan ikke si alt det, så sier du bare at det var helt Gausta, forklarte Guro Mæland, som er kommersiell leder.
Et gjentakende tema i presentasjonen var behovet for en høy andel av «varme» senger, altså kommersielt drevne utleieenheter som sikrer jevn belegg og inntekter. Gaustablikk kritiserte utviklingen av for mange «kalde» enheter (privat eide hytter/leiligheter som kun leies ut sporadisk) og argumenterte for at dette skaper et ujevnt belegg og reduserer muligheten til å drive helårsdrift.
Dette er noe som var et mål siden man begynte Gaustautbyggingen, men det har ikke lykkes. Andelen varme senger er lav, og tidligere utleiehytter med varme senger er seinere solgt på det åpne markedet til private.
Smith-Erichsen mente man skulle være glad for at Vätterledens Invest som står bak Holding-selskapet har industritradisjoner, og la vekt på at Tinn kommune må bidra til å skape rammebetingelser som fremmer kommersiell utvikling, hvis svenske skal ha investeringslyst i fortsettelsen.
I dette ligger både at Gausta ønsker å utvide hotellet og bygge flere bygg med varme senger i Gaustas sentrumsområde, men at de ikke minst ønsker flere tillatelser til kommersiell butikkdrift oppe i Gausta sentrumsområde.
Gaustablikk oppfordret kommunen til å være en aktiv partner i utviklingen, og understreket at tverrpolitisk enighet og en felles vilje til å satse er avgjørende. De etterlyste også en mer helhetlig tilnærming til arealplanlegging, hvor sentrumsutvikling og alpin infrastruktur sees i sammenheng.
– Det handler om å jobbe sammen. Hvis man går sammen flere, næringslivet, NIA, kommunen, da løfter vi i flokk, sa Smith-Erichsen.
Å bygge ned motstanden mot butikkdannelser i Gaustaområdet blir tøffere, ikke minst sett i lys av at butikkdøden som Rjukan har klart å holde seg unna, har inntatt byen for alvor, med tomme vinduer gjennom Tveito-området og opp i starten på sentrum fra øst, så er nok politikerne ikke mer medgjørlige.
Løsningen er nok at lokale forretninger i samarbeid med Gausta etablerer noe sammen, for at politikerne skal si ja til sånt som vinmonopolutsalg og andre butikker i Gautas senterområde.
