Mange fikk med seg Khadra Yusuf på morsmålsdagen

Den internasjonale morsmålsdagen ble erklært av Unesco i 1999 og har blitt feiret hvert år siden. I Tinn markeres dette hvert år, men i år er hele uke 7 satt av til et variert og spennende program i en måorsmålsuke, deriblant besøk av Khadra Yusuf.

Målet med denne dagen er å fremme språklig mangfold og flerspråklig undervisning, samt øke forståelse, toleranse og dialog angående språklige og kulturelle tradisjoner.

Det var stort oppmøte i Rjukanhuset, og de fikk møte en åpenhjertig Khadra Yusuf, som var med på hele showet.

– Det var historiefortelling ved Eventyrhuset for barn, og de to videregående skole-elevene Sarah Fager og Amalie Høybø holdt en appell før Khadra Yusuf kom på scenen, og det er ingen tvil om at de imponerte Yusuf.

Yusuf fortalte om sin oppvekst i Oslo, men også om da hun kom til Volda med sine 4000 innbyggere.
– Jeg har inntrykk av at det er lettere å komme til et mindre sted enn storbyen når man skal lykkes med integreringen, da det er mer gjennomsiktig, de er flere ildsjeler og man er interessert i at det skal gå bra, sa Yusuf.
– jeg er ikke vant til å komme og snakke om meg selv på denne måten, men jeg veit at Tinn er en foregangskommune, og da ville jeg si ja, når jeg fikk spørsmål fra Sanja.

– Jeg ble så imponert over de unge som foretelle rom drømmene sine for Norge, og så fikk jeg gode og utfordrende spørsmål etterpå. Norge er et foregangsland, men innvandrere må bli flinkere til å tyde kodene, og innvandrerne må være flinkere til å slippe jentene fri, og heller holde litt øye med gutta, så de ikke dropper ut av skolen, mener hun.

– Integrering skal vi ikke bare overlate til politikere, og vi må tørre å snakke om utfordringene også. Vi lever i interessante tider, der alle snakker i overskrifter, og det er enda viktigere å se og andre mennesker, og møte medmennesker, for sosiale medier og lukkede forumer og ekkokamre er kjempeskummelt, og måten vi kan vinne over det er å være ute og møte hverandre, sier Yusuf.

– Jeg var i Sverige for ikke så lenge siden, og endel av integreringen har mislykkes der. Jeg anbefaler at folk som kommer til Norge bosetter seg i e liten bygd og ikke i en stor by, for da mister de mange fordeler, for alle må lære seg norsk. Jeg brukte moren min som eksempel på det her i stad, sier Khadra.

– Vi har fått det til bedre i Norge enn i Sverige, fordi vi har en offentlig debatt, og ikke legger skjul på hverken frykt eller det positive.  Vi må få det ut i det åpne landskapet, sier Yusuf til Radio Rjukan.

Etterpå var det språkkafé, som det også var før hoveddelen av arrangementet.

Arrangørene var fornøyde med den store oppslutningen.
– Vi oppdaget dagen i det små, og det er blitt større og større etterhvert, og da vi er med på "Kompetanse for Mangfold" som noe nav skolene og barnehagene er med på, så vi hadde muligheter til litt ekstra i samarbeid med kommunale etater og fagforeningene, så det fikk vi til fordi vi ville, sier Siri Sagvolden. Hun er glad for oppslutningen.
– Endel tilfeldigheter har gjort at dette har vokst til en uke, sier Sagvolden, som synes Khadra Yusuf var veldig interessant å høre på.
– Vi nordmenn er litt redde for å tråkke over den private sfære, og da er det å begynne med slike arrangementer som dette, og jeg tror vi har veldig godt av det. Det er kjempebra oppmøte, og det er vi veldig glade for, sier Sagvolden.

Mandag 13. februar åpnet utstillingen «Drømmer for framtida» Kinogalleriet, som også er en del av denne morsmålsuka. 
Anne Marte Roås Pettersson har laget en utstilling om barn og unges drømmer for framtida. Hun jobber også med et utviklingssamarbeid med barnehager og skoler i Bangladesh, og vil fortelle om dette.
Utstillingen i kinogalleriet åpnes av ordfører Bjørn Sverre Birkeland.
Barn og unge i Tinn deltar også med egne arbeiderpå utstillingen.
Utstillingen er åpen hver kveld fra klokka 18 – 20 t.o.m. torsdag.

Onsdag, torsdag og fredag reiser elevene i Voksenopplæringen rundt til barnehager og skoler, hvor de forteller eventyr på mange språk. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom barnehagene, Biblioteket, Mandheimen,  
Rjukan barneskole og voksenopplæringen.

Fakta:  Den internasjonale morsmålsdagen ble erklært av UNESCO i 1999 og har blitt markert 21. februar hvert år siden 2000. Målet med denne dagen er å fremme språklig mangfold og flerspråklighet, samt øke forståelse, toleranse og dialog angående språklige og kulturelle tradisjoner. Dagen er formelt godkjent av FNs generalforsamling, som i sin resolusjon holdt 2008 som det internasjonale året for språk.Retten til å snakke sitt eget morsmål kan ikke alltid tas for gitt, særlig i land der lokale morsmål trues av mer dominante språk. I tillegg mangler mange språk i dag skriftformer, hvilket gjør dem vanskeligere å formidle til nye generasjoner. Ifølge UNESCO står halvparten av alle verdens språk i fare for å forsvinne innen slutten av dette århundret. Denne trenden er verken uunngåelig eller uomstøtelig – godt planlagt og gjennomført språkpolitikk kan hjelpe samfunn med å opprettholde sine morsmål og formidle dem til nye generasjoner. Det har også blitt gjort fremskritt takket være digital utvikling som har åpnet for nye muligheter med hensyn til både skapelsen av, og tilgangen til informasjon. Som lingvisten Colette Grinevald sa til UNESCO: «Den internasjonale dagen for morsmål burde bokstavelig talt feire språkene til alle verdens mødre og fortelle dem at de har retten til å snakke sitt eget språk til sine barn». I forbindelse med EU sin Barcelona-erklæring med målsetting om at alle barn skal beherske to språk ved siden av eget morsmål, vil fokuset på språklæring, språkglede og fortellinger fra tidlig alder være helt sentralt i utdanningsløpet som nå etableres. Kilde: Wikipedia