Idéen som ble en franchise

Vi ankommer Gullsmed Sando der vi har fått vite at det skal være fokus på Rjukans hydrant i Verdensarven. For det er nemlig hos gullsmeden at du får hele franchisen rundt Rjukans brannhydranter. Hydrantsmykkene i ulike former, kakeformene og bøkene til Bjørn Iversen. Denne lørdagen før jul sitter Bjørn selv og signerer i butikken, og jammen har han ikke tatt med litt av restlageret med den grønne pærebrusen også.

Men idét Bjørn kommer inn døra overrekkes han «FIFA – Forenede Industrihistoriesteders fortelleramatørforenings fredspris for 2025», og får av Jørgen Sando en hydrantkakeform i bånd rundt halsen. Stemningen er umiddelbart satt. Det er bare kort tid siden det internasjonale FIFA har delt ut sin fredspris til Donald Trump. Ingen sammenligning for øvrig, tror vi.

Spøken sitter ikke langt unna med Bjørn Iversen og Jørgen Sando.

– Jeg gleder jeg meg til denne boksigneringa også, forsikrer Bjørn Iversen, fullt klar over at det har blitt noen den siste tida. De to første bøkene om Hydranthelten Uno har ikke minst bidratt til franchisen – og til å gjøre verdensarven kjent hos barna.

FRANCHISE

En franchise er et forretningskonspt der det lages en forretningspakke rundt en merkevare eller en forretningsmodell hvor en bedriftseier (franchisegiver) gir en annen person eller firma (franchisetaker) rett til å drive virksomhet under et etablert merkevare og forretningskonsept, ofte mot betaling av avgifter. (Franchisetakeren kan få tilgang til et ferdig utprøvd system, opplæring og støtte, noe som reduserer risikoen ved å starte egen bedrift fra bunnen av, mens franchisegiveren får rask ekspansjon.)

Nøkkelementer i en franchise

• Franchisegiver (Franchisor): Eier konseptet, varemerket og forretningssystemet. Gir lisens til franchisetakeren.
• Franchisetaker (Franchisee): Driver den lokale enheten, betaler for rettighetene og følger franchisegiverens system og regler (konseptmanual).
• Forretningskonsept: Inkluderer logo, produkter, markedsføring, driftsprosedyrer og kundeservice.
• Avgifter: Franchisetakeren betaler vanligvis løpende avgifter (ofte omsetningsbasert) og/eller en oppstartsavgift til franchisegiveren.

Fordeler og ulemper

• For franchisetaker: Mindre risiko, etablert navn og system, støtte og opplæring, men mindre frihet og krav om å følge regler.
• For franchisegiver: Rask vekst, økt merkevarekjennskap, mindre kapitalbehov per enhet, men avhengig av franchisetakerens innsats for å opprettholde standarden.

Vanlige bransjer

Franchise brukes i mange bransjer, ikke bare innen varehandel, men også innen fast-food, tjenester, hotell og B2B.

 

– Er det sånn det blir når man ikke har bokhandel i byen lenger, Jørgen, at gullsmeden blir bokhandel?

– Ja, tror du ikke det? At det er omtrent sånn det blir, tror jeg. Men det blir jo naturlig med hydrantsamling her. Vi har jo fått lov å låne en i ekte størrelse også, sier Jørgen Sando, og peker helt unødvendig på den store røde «malplasserte» hydranten foran kassadisken.

– Det er jo ikke noen hemmelighet at du og Bjørn har hatt godt samarbeid om hydrantsafarier og en rekke hydranteffekter som smykker og diverse. Det er jo naturlig at han inviteres til å signere bøkene sine her i butikken her?

– Ja, det er egentlig helt naturlig det. Vi har hatt et godt samarbeid i flere år, Bjørn og jeg, og det er ganske morsomt. Han har jo absolutt fantasi. Det der universet som han har lagd rundt brannhydranten nå, det er jo et fantastisk univers, som er en god måte å lære verdensarvingene om verdensarven.

– Men Bjørn, du må jo fortelle, hvordan er alt dette her startet, det som nå er blitt en franchise? For nå er det kjøleskapsmagneter, det er kakeformer, det er smykker i alle former, det er bøker…?

– Det er lydbøker. Ja, hvor startet det, og hva kom når? Jeg har vel nesten glemt det, bortsett fra at vi vet at det startet med hydranten, ler Bjørn.

– Det startet oppi her, tenker jeg, sier Jørgen, og peker på hodet, og Bjørn nikker.

– Det er jo som Jørgen sier, vi har jo samarbeidet lenge, og så var det jo egentlig et sånt lite spark i leggen til noen som ville fjerne disse historiske hydrantene allerede i 2010. Og så ble det smykker, kakeformer, kjøleskapsmagneter, så ble det hydrantsafari, og så hadde vi en aldri så liten fest borte i brannkiosken over gata. Og der sier jeg det at vi må ta det et tak videre. Og det ble til barnebøker. Vi må appellere til de som er på størrelsen med hydrantene, vet du, sier Bjørn.

– Og så var vi jo i gang. Nå har jeg cirka 50 historier i hodet som jeg har lyst til å formalisere mellom to permer. Så nå har vi to bøker med lydbøker. Og det kommer flere. Så får vi se hvor mange det blir. Så det var sånn det begynte, og det morsomme er jo at det selger, sier Bjørn.

– Det har blitt en franchise det her, Jørgen?

– Ja, det er jo det. Det er blitt hydrant-franchisen i verdensarven. Ja, du kan trygt si det. Og som Bjørn sier, det var ment som en gimmick, men så viser det seg at det er et mye større marked enn vi hadde forestilt oss på forhånd.

– Fortell litt om smykkene, for det har jo også blitt en franchise i seg selv. Det begynte jo enkelt og greit som et halskjedesmykke vel?

– Ja, det gjorde det. Det startet jo med at jeg ble provosert av et stykke som sto i Rjukan Arbeiderblad, hvor den herren der, Bjørn Iversen, hadde fått et to-siders oppslag hvor han mente at vi måtte ta vare på disse hydrantene. Det første jeg tenkte når jeg leste overskriften, det var jo at kjære vene, må vi ta vare på de også da, liksom. Så jeg ble såpass provosert, at jeg leste hele stykket.

– Og da jeg hadde lest det hele, var jeg blitt helt enig! Vi må jo faktisk ta vare på de, for de har en fantastisk historie. Da så jeg plutselig på de hydrantene med litt andre øyne. Da begynte jeg å se litt mer nøye på dem. For de er jo egentlig ganske pene, og det hadde jeg egentlig ikke sett før.

– Så var det en gang jeg og Bjørn satt på verkstedet her og vaseprata. Så dukket den ideen opp om å lage smykker av de hydrantene. Da var jeg veldig usikker på om det ville fungere som smykker. Men jeg trodde nok det skulle gå, men neste sak var om det kom til å selge. Så jeg var nokså sikker på at de ble noe som var litt sært, selv om jeg så at det kunne bli pent.

– For jeg ville ha det ordentlig, jeg ville ha de røde, og jeg ville ha de med god gammeldags glassemalje. For såpass til fagmann er jeg at jeg ville ha ordentlig god gammeldags glassemalje, som norske gullsmeder var verdensberømt for, for 120 år siden. Da blir jo kostnaden såpass at for å få det ned i noenlunde salgbart nivå, måtte jeg lage alt for mange.

Jeg var sikker på å selge en halv håndfull til noen spesielt interesserte. Men etter en måned så var det utsolgt. Før neste porsjon var ferdig, var halvparten av det bortbestilt. Det kom spørsmål om man ikke kunne lage ørepynt av dem, mansjettknapper eller slipsnåler og slipsklyper. Så jeg utvidet kolleksjonen, og det har blitt tatt veldig godt imot, og det er ordentlig gøy. Og nå er det kommet barnesmykker med Hydranthelten Uno i tillegg, forklarer Jørgen.

– Hvem er det som har rettigheten til denne franchisen?

– Det er jo et godt spørsmål. Ikke still så vanskelig spørsmål, da, ler han.

– Men det er klart at dette har jo utviklet seg, og det er jo litt sånn at nå må dere snart passe på merkevaren?

– Jeg har jo fått lov av Bjørn og Telemark Stories til å bruke Uno i smykket. Og så har jeg tatt utviklingskostnad og formkostnad og sånt. Vi har jo en kostnadsfordeling på det der da. Men det er jo klart, det er jo Bjørn og kompani som har rettighetene. Det er ikke noen tvil om.

– Men hva blir det neste i denne franchisen? For det slutter jo ikke nå, tipper jeg?

– Nei, hva som blir det neste? Spør Jørgen og ser på Bjørn.

– Tja, i et sånt bilde som dette, så er det klart at plutselig kommer ideen, og så blir ideen formet, og så blir den gjennomført. Det er jo sånn det fungerer, er det ikke det? Spør Bjørn og ser tilbake på Jørgen.

– Bjørn har jo noen ideer som ikke nødvendigvis har med meg og mitt fag å gjøre. Men hva som blir det neste i sammenheng med gullsmedfaget, det vet vi ikke. Der har vi ikke noe på trappene ennå.

– Det er vel best å ikke spørre Bjørn, for han bobler vel over av ideer?

– Ja, det renner over av ideer der. Men det er slik gode ideer blir til, ved litt tøys og drodling, mener Jørgen.

– Ja, Bjørn, du trodde vel aldri at det skulle bli en franchise av dette her?

– Nei, det må jeg innrømme. Men den ene ideen har tatt den andre. Og det er jo veldig merkelig da, ikke sant? Det er jo veldig mye ting man har i hodet og så blir det formalisert, kan du si, så jeg er jo veldig stolt av det. Og denne uka som var så var jeg også nede i barnehagen og møtte 40 glade barn. Vi spiste pepperkaker og drakk pærebrus og brannsjefen og verdensarvkoordinatoren og Aina fra VisitRjukan var med. Terje Lie fra bedriftsvernet og så videre.

– Det er klart at når du har 40 barn som irettesetter deg når du legger inn noen feil om de historiske karakterene og handlingene og sånne ting, og de er unisont enige om at den er rød eller den er en muskelmast, så er det klart man blir veldig stolt. Når det er sagt, så er det også som Jørgen sier, om dette med å ta vare på ting. Vi har påtatt oss, sammen med Notodden, å ta vare på verdensarven for evigheten. Og da er det jo ganske naturlig å begynne med de som er på samme høyde som hydranter, nemlig barna.

– For meg og Jørgen og en del andre, vi går ut på dato. Så vi må inspirere noen til å ta den stafettpinnen videre. Og da håper jeg at dette kan være en fin måte å fortelle om den stolte historien på Rjukan. For bøkene er jo basert på historiske hendelser, og det er også fakta, bokser bak i bøkene, som gjør at vi kan forankre fantasien i fakta. Det er en sånn salig blanding, pakket inn i humoristiske tegninger og litt hopp og sprett i tid og sted, men det inviterer til å fortelle den sanne historien, mener Bjørn.

– Ja, og en ting er jo å ha idéen, men det har jo blitt bra produkter, som selger?

– Ja, det selger veldig. Nå har jeg ikke flere igjen av bok nummer en. Jeg ser Jørgen har noen få igjen som vi har her, seks stykker igjen. Opplaget på 1500, som vi lanserte 5. oktober i fjor, det er snart historie. Og vi er altså godt over halvveis på bok nummer to, som også ble trykket i 1500 eksemplarer, og lansert denne sommeren som var. Jeg synes dette er veldig bra.

– Og så er jeg veldig stolt at Rjukans befolkning støtter opp, og selvfølgelig alle andre, men det er jo ekstra stas at det er mange barnebøker spredt i tunet da. Nå er det heldigvis mulighet for opptrykk, så vi ser da om vi skal trykke opp mer av bok nummer 1, eller om vi rett og slett skal hive oss rundt og komme i gang med bok nummer tre, sier Bjørn.

– Denne franchisen lever, og fortsetter?

– Det gjør den. Jeg synes det er så gøy å se at det treffer så bra med Uno og de hydrantheltene i barnehagen. For ungene elsker det jo. Så det fungerer helt som Bjørn har ønsket seg, og sett det for seg, mener Jørgen.

– Ja, Bjørn, litt om det. Hvordan kunne du treffe sånn? Det er ikke alle i en annen alder som treffer målgruppa, for å si det sånn?

– Det er nok heldigvis slik at jeg ikke har glemt den der barnsligheten, det å lage historier. Og bare for å ta en av mine favorittkarakterer, som også er barnas, Arnold Muskelmast. Min bestefar, Eilert Fagerholt, hadde kafé på Grønseborg. Hver gang jeg var der oppe, så var det en stor mast. Jeg så det for meg som en skikkelig stor kar som sto og holdt kablene. Så hadde jeg bare dratt på og sa BANG! Så ble det. Selveste Arnold Muskelmast. Så man må ha et stykke barnslig fantasi med seg.

– I kombinasjon med andre fantastiske mennesker i dette teamet, så har vi fått ut hvordan jeg vil at Uno skal se ut, hvordan Arnold skal se ut. Vi har hatt noen runder med det, men plutselig så er de der. Så lenge lever barnet i oss, sier jeg bare, sier Bjørn.

– Og så lever en del andre minner i det her også?

–Ja, absolutt, og jeg synes det er viktig å løfte fram også de små menneskene, og jeg er veldig stolt av, kan du si. Det høres kanskje merkelig ut at Arnold Muskelmast er en kombinasjon av Arnold Schwarzenegger og Stefan Gollner, men de hadde jo det felles at de kom fra Østerrike, ikke sant? Og Arnold er jo en muskelmast i seg selv.

– Mens vi da, i bok nummer to, løfter frem Kåre Kristiansen, eller Kåre Knakk. Altså, store og små. Det er viktig å vite at byen også var bygget opp av personligheter, og når vi har en bok om pølsefesten, så er det jo helt naturlig å nevne Knakken. På det lanseringsshowet vi hadde var jo på en måte Knakken der, i Ole Eysteins skikkelse, og der var Knakken spesial. Og sånn lever de historiene videre. Pærebrusen har vi gjenskapt, vi har allerede brusbilen. Vi trenger jo ikke lage Disneyland og Kjuttaviga her oppe. Vi har alt.

– Så det neste blir ny bok, og hva skal den handle om da?

– Da blir det bok nummer tre som skal løfte fram andre personer og ikke minst spennende problemstillinger. Vi får se hvilken av historiene som er neste ut. Det er ikke helt avgjort, avslutter Bjørn kryptisk.