NRK-journalist Anne Lognvik var strålende fornøyd med oppmøtet i Bibliotekkjelleren tirsdag kveld, til sitt foredrag om boka "Tradisjonen tru – Om folkedraktgranskar Aagot Noss".
Hun ble presentert som NRK-journalist of forfatter, og ikke minst Rjukan-venn av Rjukan Biblioteks Sanja Pasovic, der Lognvik kort fortalte at hun allerede i ungdommen synes det var stas å komme fra nabobygda i nabokommunen og over til Rjukan for handel eller festivitas.
– Veldig bra oppmøte på en hverdagskveld, og dere skal vite at Aagot Noss var veldig glad i Tinn, da, og var ofte i Tinn.
Hun sa hun hadde mange venner og kontakter her, og skrev mye om Tinn. Hun nevnte Tinn ofte og skrev mye om Tinn i bøkene sine, forteller Lognvik, som selv, som kjent, er fra Rauland i Vinje.
– Hun var nok mer interessert i Tinn enn i Vinje, og de var fordi at Tinn hadde en drakttradisjon som var kross-over.
Det var liksom henta inspirasjon fra flere steder, og det ble fine folkedrakter av det. I Tinn så Aagot endel unike ting, og en kultur som var tatt godt vare på og med god kunnskap, så hun var, slik jeg opplevde henne spesielt opptatt av Tinn, sa Lognvik.
Aagot Noss ble kalt bunadsdronninga i sin samtid, knapt noen kunne mer om norske folkedrakter enn henne.
– Hun fikk norsk bundadshandverk opp og fram i lyset. Ho fikk det til å skinne, sa en av informantene Aaste Tefre fra Miland, ifølge Anne Lognvik i sin omtale av biografien om Noss som kom i høst.
Hun viste også Tefre på et par av bildene i lysbildeforedraget i Bibliotekkjelleren.
Men før dette hadde vi fått vite litt om den spennende damen som etterhvert ble en bauta i norsk kulturbæring.
– Ågot var egentlig en veldig beskjeden dame. Det å banke på døra og spørre om å få komme inn satt ofte langt inne, men i Tinn følte hun det var som å komme hjem til Ål. Hun ble alltid tatt varmt tatt imot, og satte pris på kontakter hun fikk her. Én ting er å skrive slike bøker om kultur og tradisjoner, men også flere slike samlebøker er noe hun stod bak, og det er mye Tinnstoff i dem, sa Lognvik.
Ågot ble plukket ut til å lede tilbakeføringen fra Sverige til det Norske folkemuseet.
– Det fikk hun til på grunn av sin folkekunnskap og sin evne til å snakke med folk. Godt 12.000 gjenstander ble tilbakeført, og det ble en omfattende prosess. I 1985 fikk las på lass, og da hadde man dårlig råd, men det ble etterhvert en vesentlig kulturarv. Prosjektet varte i mange år, fortalte Lognvik.
Lognvik fortalte at hun oppdaget det nesten ikke var skrevet noe om Aagot Noss, med unntak av et festskrift da hun var 70 år.
Noss var veldig sentral i alt som har handlet om folkedrakter, bunader og bunadsølv i sin jobb på Norsk folkemuseum.
Novus Forlag, som har gitt ut mange av bøkene til Aagot Noss, spurte om Lognvik ville skrive boka, noe som fikk journalisten til å vurdere det.
– Hun var en bauta i kulturlivet. Jeg fant ut at de ville være moro å prøve, men det ble en stor jobb, forteller journalisten.
– Jeg ble spurt om jeg ville skrive boka, og tenkte at; Jeg har jo hatt ho som foreleser på Universitetet, men også at det egentlig var så altfor seint. Hun var over 90 år, men så tenkte jeg altså at jeg fikk prøve meg.
– Jeg liker å intervjue, er interessert i historie, og lokalhistorie spesielt, men det var ikke så mange intervjuer jeg fikk, før hun ble såpass skral, så jeg måtte benytte meg av mange andre kilder. Det var utfordrende, men det var også kjempelærerikt og interessent. Jeg fikk oppfriskning av kunnskap om krig, etterkrigstid, fattigdommen og hamskiftet til norske bygder.
– Slik kom det istand. Men jeg fikk snakke med henne helt på slutten av livet, våren 2014. Og jeg var i Ål sommeren 2014, da hun var godt over 90 år, og den sommeren som ble hennes siste.
Aagot Noss vare ikke lett å intervjue. Svarte kort, og syntes ikke livet henne svar så imponerende, men hun lot seg intervjue et par ganger, inntil kunne hun ikke intervjues, på grunn av skrantende helse.
– Men hun fikk lest de første delene av boka, og var fornøyd og syntes det var interessant.
Vokste opp som fosterbarn og under fattige kår. Født i Ål i Hallingdal, som siste søster av fire, men vokste bare opp med den eldste.
Aagot Noss fikk en dramatisk start på livet, og dramatikk ble det senere i livet også. Mora døde i barselseng, og Aagot vokste opp hos besteforeldrene. Faren sin hadde hun nesten ingen kontakt med. Hun var en begavet jente, og fikk gå på skule. Men krigen satte stopper for en del av skolegangen. To ganger ble det stopp i skolene hun gikk på. Men så dro hun som au pair til England, og lærte seg engelsk som en innfødt.
Det var tilfeldig at hun kom til Norsk Folkemuseum. Med hamskiftet kom også også kom interessen for å bevare tradisjonene om folkedrakter, som så ut til å forsvinne.
– Ungjenter på 50-tallet ville se ut som Doris Day. Da fant folkemuséet, Universitetet i Oslo og Norsk Allmennvitenskapelig forskningsråd ut at man måtte bevare endel av drakttradisjonene.
Noss hadde skrevet om festskikker i Hallingdal, og ble spurt om hun ville gyve løs på prosjektet. Hu sa ja, og i 30 år syklet hun rundt for å samle kunnskap. Hun syklet i dagevis, og var vant til det. hun syklet også fram og tilbake til jobb på muséet, fortalte Lognvik.
Og mer skal vi ikke fortelle her. Boka er i salg, og er spennende lesning for de som er interesserte i det Noss var interessert i, livet til en spennende dame og tradisjonene og folkedrakter – ikke minst for tinndøler.
Og selv om det har vært givende, veit ikke Anne Lognvik om dette er starten på en forfatterkarriere
– Det begynner vel å nærme seg slutten på journalistkarrieren, og det er alltid spennende å intervjue. Jeg trives når jeg kan reise ut og snakke med folk. Og det er alltid artig komme til Tinn, legger Lognvik til. Hun er ofte å se i kommunen, og i Rjukans gater.
– Her er det en kreativitet, selv om det er mange utfordringer, men her er det pågangsmot, glade og trivelige folk.
Jeg får mange tips fra folk i Tinn, og komme mer enn gjerne hit, men det er mange på Borgåsen (NRK Telemark) som konkurrerer om oppdraga, sier Lognvik.
– Jeg synes fremdeles det er gøy og komme ut og snakke med folk, men jeg veit ikke om det blir flere bøker. Men så blir man jo heller aldri ferdig utlært. så vi får se, sier Lognvik.
FAKTA: Aagot Noss Aagot Noss (født 9. oktober 1924, død 5. april 2015) var norsk forsker og forfatter. Hun var førstekonservator og leder for drakt- og tekstilavdelingen på Norsk Folkemuseum, hvor hun etter å ha tatt hovedfag i norsk ble engasjert i 1956 for å samle inn informasjon om drakttradisjoner i Norge. |