Radio Rjukan
Satsing på sikringsradio i en krisesituasjon er en av forbedringene Tinn kommune legger opp til i forbindelse med totalberedskapsåret, der det skal settes fokus på lokal beredskap på bred front. Brannsjef Ken Drager forklarer hva som skal skje på tirsdag.
– Den 24. februar skal vi prøve oss på en folkeøvelse der vi drar ut jaktradio og sikringsradio til innbyggerne for å se om det er mulig å komme i kontakt med kommunen. På den kvelden, fra klokka 18 til 19, så er hovedsetet på Rjukan brannstasjon, så vi kommer til å kalle opp litt forskjellige distrikter i kommunen, fra vest ved Møsvann og helt ut til Hovin, for å høre om vi har noen innbyggere som er tilgjengelige på sikringsradioen.
Målet er ikke en registrering av radioer, men heller en tosidig tilnærming til beredskap.
– Nummer én er jo at ved en krise så ønsker vi at innbyggerne har en mulighet til å prate med noen, enten det er naboen eller om det er kommunen eller nødetatene, sier Drager. Han beskriver jaktradio og sikringsradio som en «lavthengende frukt» som mange kanskje allerede har.
– Hvis det for eksempel er helt mørkt i bygda, så er det greit å vite at noen kan høre meg. At jeg kanskje har noe jeg kan bidra med, eller jeg har noe informasjon som kan videresendes til enten kommunen eller nødetaten, sier Drager.
Beredskapskoordinator i Tinn kommune, Hanne Graaberg, innrømmer at kommunen ikke har oversikt over hvor mange sikringsradioer og jaktradioer som finnes i kommunen, da dette er privateide. Hun peker også på en forskjell mellom de to typene radioer.
– Det er litt forskjell på sikringsradioer og jaktradioer. Jaktradio var vel mer det som var tidligere. Nå er det mye sikringsradioer. Forskjellen der er vel at du veldig enkelt kan kalle opp nødetatene hvis du er utsatt for en eller annen ulykke, er det ikke sånn, Ken? spør Graaberg, før Drager utdyper.
– Det er vel det at du har mulighet til å, når du har sikringsradio, er det en sånn nødknapp som gjør at den kan gå innom de basestasjonene og kommer til 110-sentralen, sånn at de på 110-sentralen kan se at det er den radioen på en måte i nød, så da kan man varsle nødetatene for å spore den radioen.
Nå ønsker de at alle som har sikringsradioer vil delta i øvelsen tirsdag.
– De kan bare ta fram sikringsradioen sin og sette den i laderen, og sikre at den er ladet opp til tirsdag. Så det blir jo sånn egen øvelse i de tusen hjem, sier Drager.
Kommunen er litt usikker på hvilke kanaler som vil være mest brukt, men vil primært kalle opp på sikringskanalene 5, 7 og 14. Øvelsen er ikke bare for innbyggernes beredskap, men også for kommunen. Ken Drager påpeker at de har hatt flere strømbrudd i kommunen.
– Det vi har fanget opp er at innbyggerne samler litt informasjon, og kanskje det å vite at noen er i nærheten og kan høre meg og min nød på en måte, at da kan vi komme i kontakt med innbyggerne den veien da. I tillegg til at vi i kommunen har jo noen oppmøtesteder også, men at det med bruk av jaktradioer er da kanskje en kjapp, enkel måte å komme i kontakt med noen der ute når det er både strømløst og mer alvorlige ting kanskje, mener han.
Hanne Graaberg legger til at øvelsen også vil gi verdifull informasjon om dekning.
– Det er det med kartlegging, om hvilke kanaler er det vi når, hvilke deler i Tinn kommune på. Det vil også være et godt grunnlag for oss, på hvordan vi skal se på det med antenneforhold og sånne ting, hvis vi har mulighet til å gjøre noen endringer der på det, sier hun.
Brannsjef Drager tror mange brukere kjenner sin egen dekning godt, men er spent på om kunnskapen om jaktradio og sikringsradio fortsatt er like utbredt. På 1970-tallet kunne Tinn skilte med en egen Walkie Takie klubb på Rjukan.
– Det er kanskje en ny generasjon også som har vokst opp som ikke har den samme kunnskapen som den forrige generasjonen hadde. Det var jo et litt sånn sikrings- og jaktradiomiljø her i Tinn tidligere, kanskje litt sånn 90-tallet. Så det er spennende å vite om den situasjonen, eller den kunnskapen fortsatt finnes.
Både Graaberg og Drager er tydelige på at sikrings- og jaktradioer er en del av totalberedskapen.
– Jeg tror kanskje at utover på 90 og ikke minst de to siste tiårene, så er det jo mobiltelefonen som har overtatt mye av den kommunikasjonen, sier Graaberg. Hun fremhever fordelen med sikringsradio.
– En av fordelene med sikringsradio er at du kommer kjapt i kontakt med andre, men også det at veldig mange kan høre deg. Det er ikke en lukket kanal, det er ikke en en-til-en-kommunikasjon.
Ken Drager understreker alvoret i situasjonen med henvisning til «totalforsvarsåret».
– Kanskje den viktigste, kanskje den mest alvorlige tingen som kanskje folk må ta inn i Norges land, er at vi ikke har et totalforsvarsåret uten grunn, men at vi jo faktisk skal øve på krig. Så det at innbyggerne er litt forberedt på at strømmen kan bli borte. At alle må klare meg selv i forhold til å ha egenberedskap, vann, drikke, litt penger og det som myndighetene oppfordrer innbyggerne til å ha, sier Drager.
Han fortsetter med å fremheve viktigheten av å kjenne kommunens informasjonskanaler, som oppmøtesteder, og nå også teste sikringsradioen for å kunne kommunisere med kommunen eller andre.
– Så det er jo alvorlighet oppi det, samtidig som man, alle blir kanskje litt tryggere på visst noe skjer, da, så er jeg i hvert fall litt forberedt. Meningen er ikke å skremme folk, men å sørge for at folk har tenkt gjennom sin egen beredskap. Det er rett og slett det å øve. Det du har tenkt igjennom er enklere å ta opp når situasjonen kommer deg, sier Graaberg, som understreker viktigheten av å delta i øvelsen for å kartlegge rekkevidden.
– Noe av det som er at basestasjonene våre har bare strøm i 4-6 timer. Etter det så går de ned, og det vil si at både det med datatrafikk og det med mobiltrafikk går ned. Det betyr at det blir brutt. Så det er der den med sikringsradio kommer inn, sier Graaberg.
– I tillegg til sikringsradioene har Tinn kommune en ny samarbeidsavtale med Radio Rjukan for informasjonsformidling i beredskapssituasjoner, hvor vi kan bruke Radio Rjukan til å få ut informasjon i en det vi kaller en beredskapssituasjon, sier Graaberg.
Hanne Graaberg avslutter med å understreke at selv om man ikke kan ha én løsning for alt, handler beredskap om å ha flest mulig overlappende tiltak og å ha tenkt gjennom egne handlinger ved en uønsket hendelse.
