Radio Rjukan
Telemark Kunstmuseum på Notodden har åpnet en utstilling som er både lokal industrihistorie og den kommersielle siden av noen av Norges mest folkekjære kunstnere. Utstillingen «På oppdrag» fokuserer på Theodor Kittelsen, Torolf Holmboe og Severin Segelcke, og deres arbeid for blant annet Norsk Hydro rundt oppstarten, tett knyttet til vår verdensarvhistorie.
Utstillingens kurator Susanne Grina Lange forteller at utstillingen tar utgangspunkt i museets egen kunstsamling, men er utvidet med en rekke spennende innlån, inkludert mange flotte Kittelsen-verk fra andre museer og samlinger.
– Det er en utstilling som er veldig tett knyttet til både området her, men også til verdensarvshistorien vår. De tre kunstnerne var alle sentrale i sin tid. Mens Theodor Kittelsen og Torolf Holmboe er velkjente navn i norsk kunsthistorie, er Severin Segelke nok litt mindre kjent for publikum i dag. Utstillingen ønsker å løfte frem en ofte oversett side ved disse kunstnerne: deres kommersielle oppdrag, sier hun.
– Vi kjenner jo til eventyrillustrasjonene til Kittelsen, men han tegnet for eksempel logoer og reklameplakater, og har designet motiver for Porsgrund Porselænsfabrik, forklarer Lange.
Også Holmboe og Segelcke jobbet for bokbransjen og illustrerte et stort antall utgivelser. Torolf Holmboe var spesielt aktiv med plakater og postkort, og ikke minst, han tegnet den ikoniske hanen til C3-kjeksen – et design også Kittelsen bidro til i sin tid.
– Her ser vi på alt fra kjeksdesign til porselen til plakater og kunstverk og praktfulle bøker, sier kuratoren entusiastisk.
Det var Torolf Holmboe som tegnet den aller første Hydro-logoen – et vikingeskip hvis seil fortsatt gjenkjennes i dagens Hydro- og Yara-logoer. Kunstneren har også malt Rjukanfossen – et maleri som Tinn Sparebank i sin tid kjøpte.
– Holmboe var en studievenn av Sam Eyde, Norsk Hydros grunnlegger, noe som trolig bidro til de mange oppdragene han fikk, forteller Grina Lange.
– Theodor Kittelsen ble også hyret inn av Sam Eyde for å dokumentere de tidlige industriprosjektene på Rjukan. Kittelsen var fascinert av det han kalte «rene industrieventyr», og skildret dette i sin «Fossens eventyr»-serie, som blant annet viser utbyggingen av Svelgfoss kraftverk på Notodden.
– Kittelsen solgte seg selv inn til dette oppdraget. Han hadde vært på reiser i Rjukan og Notodden og blitt så fascinert. Han ville fange disse fossedragene og åndene og trollene som han så i disse kraftutbyggingsprosjektene, forteller Lange.
Kittelsen fikk stor frihet, men var også lydhør for Eydes ønsker, og holdt på med de store arbeidene i halvannet år.
For dem som forbinder Kittelsen med troll, vil utstillingen ikke skuffe.
– Det blir noen troll å se her. Vi har troll på Notodden også, her har vi Tinnfoss-trollet. Kittelsen er jo kalt trollenes far, og det er han som har skapt trollet slik vi kjenner det i dag. Det finnes troll i flere fosser og bergeknauser her, samt i hans bokillustrasjoner, bekrefter Lange.
En spesiell favoritt for kuratoren er den privateide Kittelsen-akvarellen «Tinnfoss-trollet», som viser et troll i Tinnfossen her på Notodden. Trollene i Troll-filmene er også inspirert av Kittelsen.
Utstillingen «På oppdrag» vises frem til og med 12. april, og gir dermed god tid til å utforske dette unike møtet mellom kunst, industri og lokalhistorie på Telemark Kunstmuseum.
