Radio Rjukan
Når Netflix slipper Troll 2 mandag 1. desember, er det ikke bare et gigantisk troll som vekkes til live under bakken. På Vemork, kraftverket som spiller en prominent rolle i filmen, slår det oss at filmen også kan vekke en annen type troll – de lokale legendene som preget Rjukans og Gaustatoppens image på 60- og 70-tallet. Hos Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) gnir de seg i hendene.
– Direktøren vår Anna Hereid var på verdenspremiere på Colosseum kino i Oslo på mandag, og ble veldig glad når hun så filmen. Man er jo alltid litt spent på hvor godt ting kommer fram i filmen, men så kommer det opp et gigantbilde med kraftverket og teksten Vemork i megabokstaver på skjermen, da fikk Anna gåsehud, forteller Hilde Widvey som er museumspedagog på NIA med ansvar for formidling & verdensarvsenter.
– Det spres stort og bredt og hvitt og langt! Og det gjør oss glade, ler Widvey.
At Vemork skulle få en så fremtredende rolle i oppfølgeren til Troll, som ble Netflix’ mest sette ikke-engelskspråklige film noensinne da den kom i 2022, var ikke gitt. Selv om traileren viste Vemork, hintet den om at Vemork var et hemmelig sted der troll var forvart i fjellet. Men nå er det altså klart: Vemork er tilbake i rampelyset, som der man har holdt det store trollet i dvale under dekke av å være et kraftverk – og Vemork får en så sentral plass i filmen at til og med anmelderne skriver om det. Det ønsker museet å feire med brask og bram.
– Vi skal være litt megakommersielle i desember i denne anledningen, og fokusere bare på troll på Vemork, ler Widvey, som forteller at museet planlegger en hel desember måned med «trollerier, trollskjul, trollverksteder, trolljakter, trollmater, trollbæsj i krokene.»
– Vi skal både lage troll, jakte på spor etter disse trollene som har vært på film og oppe på Vemork, og trekke fram litt god gammeldags troll-lære.
I første adventshelg, 29.-30. november ble familier invitert til gløgg, kakao, popcorn og aktiviteter, med en spesiell lavsesong familiebillett til ekstra rabattert familiepris.
– Vi liker veldig godt den estetikken som er laget nå i Troll 2, og at historien kobles til troll fra folkloren, sier Widvey, og hinter om at trolltemaet kanskje kan vare lenger enn bare denne julen.
For Widvey, som selv er innflytter til Rjukan for 20 år siden, er møtet med de gamle troll-legendene fascinerende. Hun kjenner til at Rjukan brukte troll i markedsføringen, med stickers og plakater der et Rjukan-troll ga tommel opp og fortalte «Rjukan – Det fins ikke makan», og du hadde Tinn-Ola og Gausta-Jon stående ved Arbeidergata på Det Glade Hjørne, og du hadde masse troll-suvenirer i butikkene her». Hun synes det er artig at trollene kommer tilbake. Ikke minst siden hun driver mye med formidling overfor barn. Men hva skjedde med dem, disse trolla?
– Hvorfor tror du trolla forsvant fra Tinn, og kan det tenkes at trolla kan gjøre et comeback, slik filmen antyder?
– Kanskje de tenkte på et tidspunkt at dette var litt gammeldags, men sånne ting er jo udødelig. Nå, med en global Netflix-suksess som trekker tusenvis til historier om norske myter, kan det være duket for en renessanse, reflekterer Widvey.
– Det er i hvert fall kjempespennende for de som ikke er norske, med alle eventyrene våre og de figurene vi har, der trollet er kongen på haugen, sier hun.
Museet merker at internasjonale gjester spør mye om de norske mytene, utover krigshistorien.
– Men er ikke troll litt for skummelt for barna?
Widvey rister på hodet.
– Troll er ikke så skumle som du tror, ler hun, selv om hun ikke har sett hvor skumle de er på filmen.
– Det er ikke skummelt på samme måten. Det er ikke sykdom og død, og du vet noen metoder som man kan ty til hvis trolla blir for nærgående. Hvis du utsetter dem for sola, så blir det ikke mer trolling. Det er jo ikke uten grunn at troll trivdes i Tinn, mener hun.
– Hun mener troll er fascinerende på en helt annen måte, og gir masse inspirasjon til barneaktiviteter. Filmer som «Troll 2» er gull verdt for museet. Det er klart det er masse barn og ungdom som ikke kjenner til NIA, så det å få spredd et «ekte» Vemork-troll» på verdens største strømmetjeneste over hele verden, det er jo gullkanta, sier Widvey, som ser en klar sammenheng mellom å holde historien og Vemork levende, og å tiltrekke seg nye generasjoner.
– Både lage troll, jakte på spor etter disse trollene som har vært på film. Vi tar fri fra det på julaften og første juledag, samt nyttårsaften og første nyttårsdag, eller er det alle dager i hele desember.
– Men hva visste dere om på forhånd at Vemork skulle inkluderes i troll 2? Dere har vel hatt interne opplysninger?
– Ja, et sånn filmprosjekt går jo ofte over lang tid. Så vinteren 2024, da var det jo filming av nummer 24 her, i tillegg til flere andre filmcrew. Jeg tror det var fem-seks forskjellige crew som var og spilte inn scener på Vemork. Og de som holdt på med nummer 24 og som også har laget Troll-filmene, filmselskapet Motion Blur, de mappa hele kraftverket, så de på en måte kunne lage disse dataanimerte bildene med troll og kraftverk sammen.
– Så dere visste at de holdt på med to filmer da, rett og slett, for det var jo en hemmelighet?
– Ja, det var i hvert fall oppfordret til å ikke masse for mye om det, men det var mer fokusert på nummer 24, Det er vel fordi de hadde lyst til å lansere det til rett tid, sier Widvey som tror ideen om å bruke Vemork kom før Kjakan-filmen.
– Og det betyr vel at det er noe som dere potensielt burde utnytte i markedsføringen?
– 100 prosent, og vi vet jo selv som bor her, hvor stilig Vemork er og hvor viktig denne historien her er for hele landet vårt. Men selv om dette er noe helt annet er det med og skaper stor oppmerksomhet.
Og akkurat nå går det korte filmsnutter som viser Vemork som TV-reklame for filmen på en rekke kanaler, før filmen altså kan sees på Netflix over hele verden fra mandag 1. desember.
– Er det sånn at dere har blitt bestevenner med Motion Blur nå, og kan utbytte deres gode kontakter med Netflix?
– Nei, ikke helt. Og vi har hatt besøk av mange crew, og Motion Blur er utrolig proffe når de kommer. Men det er jo litt spesielt at Motion Blur har en sånn solid fot innenfor Netflix. Det må man vel kunne si. For det er jo ikke noe tvil om at vi liker å komme ut på verdensmarkedet.
– Det er flott og nødvendig, selv om jeg aldri klarer å være en kommersiell aktør på samme måte som en film og et filmselskap, så er det her en historie som selvfølgelig krever investeringer for å holde seg i livet. Museet må ha masse strøm for å kunne holde oss varmt. Så de tingene henger jo litt sammen. Men når de spilte inn film her i fjor vinter, så var det jo, jeg tror de på det meste hadde fire lokasjoner på en gang. Ja, noen minst fire. Det er voldsomt hvordan de klarer å rigge, sånne produksjonsselskaper, de er utrolig proffe.
