Radio Rjukan
Tinn kommunestyre ble i det siste møtet presentert for ambisiøse planer for Krossobanens fremtid. Nå er den totale kostnadsrammen økt til 245 millioner kroner, men styreleder og daglig leder tegner et bilde av et prosjekt som ikke bare er bedriftsøkonomisk, men også samfunnsøkonomisk lønnsomt, men understreker behovet for rask handling og avklaring rundt eierskap til eiendom.
Per Carlenius innledet med å beskrive Krossobanen som et «gode», og at nye Krossebanen AS er et «lønnsomt prosjekt». Han erkjente at tallene kan virke store, men forsikret kommunestyret:
– Ikke få bakoversveis, fordi vi lander og får både et bedriftsøkonomisk og et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt, sa Carlenius som advarte mot forsinkelser.
– Det blir som alle andre prosjekter, jo lenger vi venter, så går byggindeksen høyere, om vi ikke kommer en gang i løpet av 2026.
Ansvaret for å sikre finansieringen ligger hos styret og daglig leder, og en detaljert forretningsplan vil bli presentert for kommunestyret 16. november. Carlenius pekte på strategier for å sikre positiv kontantstrøm i startfasen.
– Vi kan la inflasjonen spise opp det lånebeløpet vårt, sånn at vi får en bedre kontantstrøm i starten. Det er klart det er en forhandlingssak, mente han og understreket også viktigheten av å fremstå profesjonelt overfor potensielle investorer.
– Hvis vi kommer og er sånn halvkveda, har sånn halvgod idéer, så tenker de, aldri om vi investerer i denne gjengen her.
Et sentralt og presserende spørsmål er knyttet til eierskapet av eiendommene Krossobanen benytter. Carlenius var krystallklar på at dette er det første investorer spør om.
– Det er veldig vanskelig å eie en taubane på annens grunn. Hvis jeg skal gå inn med 50 millioner, 100 millioner, og så skal jeg stole 100% på at et kommunestyre i 2035 eller 2045 skal si det samme som dere gjør i dag. Så tomtespørsmålet må vi få løst.
Han la frem konkrete eksempler på inntektspotensial som Krossobanen selv burde kontrollere, som parkering.
– Får Krossobanen AS, kontroll over parkeringen, så bare der vil man ha en kontantstrøm på sikkert 2 millioner kroner. Også driften av kaféen på toppen bør overtas av Krossobanen for å styrke selskapets egenkapital og redusere risiko for kommunen.
– Jeg spør litt sånn retorisk, hvorfor skal et kommunestyre eller kommunen ta risiko på en kafé der oppe? Sa Carlenius og viste til at Kaféer og restauranter går ofte konkurs.
Ida Notvik fulgte opp sin styreleder med en detaljert gjennomgang av prosjektets status og fremtidsplaner. Hovedmålet for 2025 er å «avklare eierskap og sikre finansiering for prosjektet».
– Kontrakt er signert med verdensledende Doppelmayr Skandinavia for selve taubanen, til en pris av 114 millioner kroner. I tillegg kommer kostnader til demontering, nye installasjoner, veiarbeid og forsterkning av fundamenter. For 2026 er det avsatt 75,4 millioner kroner bare til arbeidet med banen, sa Notvik og la frem en rekke ønsker og søknader til Tinn kommune:
– 5 millioner kroner til ordinær drift for 2026. 4,27 millioner kroner til gjennomføring av en detaljreguleringsplan. 2,6 millioner kroner til teknisk fagkompetanse innen taubanteknikk. Kommunen bes også om å vurdere en lånegaranti, sånn at vi kan utløse ekstern finansiering og realisere tiltakene raskere, sa Notvik.
– Nordconsult er engasjert for å utvikle en detaljreguleringsplan, estimert til å koste 4,27 millioner kroner og til å bli ferdigstilt i 2028. Den endelige forretningsplanen, som skal presenteres 16. november, er bygget på realisme, grundighet og et tydelig fokus på gjennomførbarhet.
Notvik presenterte Krossobanens visjon.
– En ikonisk reise som åpner fjellet for alle, med sømløs kundereise og naturbaserte opplevelser. Hovedmålet er å videreføre Krossobanen som en ikonisk attraksjon, og samtidig utvikle den til et bærekraftig og inkluderende turistmål, som skaper lokal stolthet og verdiskapning.
– Krossobanen skal ikke stå alene, men være en motor i et samlet opplevelsesprodukt for Tinn, i samarbeid med Gaustabanen, Vemork, DNT og lokale aktører., sa Notvik og fremhevet at markedet for aktivitetsbasert turisme forventes å vokse med 45 prosent frem mot 2030, et segment Krossobanen passer perfekt inn i.
Med referanser til suksessen til Loen Skylift (182 000 påstigninger) og Gaustabanen (81 200 påstigninger i 2024, forventet 100 000 i 2025), anslår Krossobanen 70 000 besøkende innen 2030, tilsvarende rundt 130 000 påstigninger. Målet er å stabilisere seg på rundt 90 000 besøkende etter 2035.
Notvik advarte imidlertid mot å tro at en ny bane alene er nok:
– Det hjelper ikke å bare bygge en bane for å få dette her til. Så er det produktutvikling, gode produkter på toppen. Hvorfor du skal ta Krossobanen? Det er slikt vi ikke må glemme i prosessen.
– De neste skrittene inkluderer ferdigstillelse av forretningsplanen, avklaring av avtaleforhold med Tinn kommune, en befaring med Nordconsult, og så vil vi invitere til et nytt folkemøte i Rjukan kino 27. november, samt rbeide målrettet arbeid med finansiering og prosjektorganisering, sa Notvik.
Presentasjonen ble avsluttet med å informere om at de vil infomere for kommunestyret i deres møte 16. november med en grundig gjennomgang av den ferdige forretningsplanen. Fremtiden for Krossobanen hviler nå på de kommende beslutningene i Tinn kommune, med håp om at de skal rekke å åpne banen igjen en gang i jubileumsåret 2028, når banen fyller 100 år.
