Radio Rjukan
Torsdag kveld kan du få høre historien om da 35 arbeidere i 1923 emigrerte fra Rjukan med sine familier til Brasil for å danne et utopi-samfunn i jungelen, et prosjekt som endte på en tragisk og katastrofal måte. Filmskaper Mirko Stopar har laget dokudramaet «Et helvete uten like», som var utrykket en av de overlevende brukte, og som han sendte tilbake til Norge for å advare folk mot å reise dit.
Filmen tar for seg historien om denne gruppen med mennesker som ble sterkt oppfordret av lokale myndigheter til å emigrere tidlig på 1900-tallet. De havnet i Brasil, men det ble noe helt annet enn de hadde forestilt seg. Filmen skildrer også Rjukan som industrisamfunn, og bruker en rekke lokale kilder for å fortelle historien.
Den norsk-argentinske regissøren Mirko Stopar og hans team kommer, og skal innlede filmen og fortelle om innspillingen på Rjukan og bakgrunnen for historien. Før filmen vil Thomas Lurås forteller om utvandringen fra Tinn i 1837.
Filmen er i stor grad spilt inn på Rjukan så her får du kjente omgivelser og folk du sikkert kjenner på det store lerretet.
– Det er en hybriddokumentar som bruker litt arkiv, men samtidig noen fiksjonselementer og noen biografiske elementer som forteller denne spesielle historien som fascinerte meg. Jeg er i utgangspunktet argentinsk og historieinteressert og interessert i historier som har med Norge og Latin-Amerika å gjøre, sier regissør Mirko Stopar.
Stopar står bak blant annet filmene «En djevel med harpun» om Lars «Faen» Andersen og fortellingen om Norges største hvalskytter som nylig gikk på NRK og «Nitrate Flames» om Maria Faconetti, stjernen i Carl Theodor Dreyers berømte film «Jeanne d’Arc».
– Jeg ble interessert da jeg leste den historien for noen år siden om utvandrerne fra Rjukan som dro til Brasil. Jeg forsket jeg litt, og så fant jeg nesten ingenting. Det var det som var motivasjonen min. Jeg liker denslags historier som er litt glemt og der man må grave litt og som gir litt kunstneriske friheter i en essay-form, forteller han.
– Jeg tenkte at historien om en gruppe utvandrere som ikke dro til USA eller Canada, som mesteparten gjorde, men til Brasil for å finne drømmen, og ikke minst at det var en utvandringshistorie som ikke var så vellykket i det hele tatt. jeg fant det var interessant å undersøke og prøve å lage en film om det.
– Denne føler jeg er litt mer personlig. Så får jeg også finne meg igjen i den historien, siden jeg er også er utvandrer selv, som har flyttet fra Argentina til Norge. Så jeg identifiserer meg litt med disse folk som turte å dra til andre sider av verden, og drømme seg bort og starte på å bli kjent med en ny kultur og så videre.
– Og så er det jo spennende å grave seg ned og inn i sånne historier som man ikke kjenner så godt. Og så må jeg jo si en ting til, og en grunn er at jeg er veldig interessert i Rjukan som sted. Jeg synes at Rjukan er et veldig spesielt og unikt sted i Norge. Ikke bare på grunn av beliggenhet og historien, men det er et sted som på mange måter er litt unorsk, også tilbake i tid med de gamle reislivsskildringene, sier Stopar som nevner at det også er noe de kommer innom i filmen, blant annet Jules Vernes reise til Rjukan.
– Han var litt som disse syndikalister fra Rjukan. Han skrev fantasifulle historier med en klar underpolitisk tone. Han skrev både veldig romantisert og idealisert. Det synes jeg er kjempefint, sier Stopar som leste Verne i sin barndom.
– Det at filmen kommer ut i år Samtidig med at det er utvandringsjubileum, 200 år siden utvandringene startet i år, er det tilfeldig eller ikke?
– Jeg må jo si det, det er en tilfeldighet. Jeg startet med dette for nesten fem år siden. Mens jeg holdt på så var det et mål å bli ferdig til at det var 100 års jubileum siden turen til Brasil skjedde i 1923. Jeg var nettopp og filmet på Rjukan samme dag, 100 år senere, da de dro fra Rjukan i april 1923. Men så fant jeg ut at det i var 2025 utvandringsjubileumsår. Yes, why not? Tenkte jeg da. Men det er altså tilfeldig, men noe jeg vil prøve å bruke i lanseringen.
