Vil lyssette Rjukan torg i sympati med mennesker på flukt

– Mens bombene faller over Aleppo, og mens båtene synker i Middelhavet, er den norske regjeringens mål at færrest mulig av de overlevende skal komme hit. Og av dem som er kommet, skal flest mulig sendes ut igjen. Det er et dypt nederlag for norsk humanisme hvis dette blir stående som Norges bidrag i denne krisen. Skal vi støte fra oss mennesker i nød, eller skal vi være der for dem? Denne desemberkvelden skal vi gi vårt svar ved å fylle Rjukan Torg med lys, sier Berit Eide, som er én av mange som lokalt trommer sammen til solidaritetsmarkeringen 10 dager før jul.

– Onsdag 14. desember klokken 17 samles vi for å kreve at Norge skal ta sin del av ansvaret for mennesker på flukt. Dette er en nasjonal markering, men det skjer samtidig på Rjukan Torg klokka 17.
-Ta med lys og lykter! Meningen er en flott lysmarkering!
Der vil Steinar Miland lese dikt av Svein Hoseth, Jørgen Sando vil holde appell og Randi Mossing fremfører et av sine dikt, opplyser arrangørene.

Det er en lang rekke arrangører og foreninger som er tilsluttet markeringen nasjonalt: Amnesty International Norge, Norsk Folkehjelp, Refugees Welcome, Norges kristne råd, Mennesker i Limbo, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), AUF Oslo, Kirkens Bymisjon, Vergeforeningen Følgesvennen, Den norske Helsingforskomité, Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA), Foreningen av tolvte januar, Human-Etisk Forbund, Human-Etisk Forbund Oslo, Landsforeningen mot rasisme (LMR), Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), Det mosaiske trossamfunn (DMT), Sosialistisk Venstreparti (SV), Rød Ungdom (RU), Grønn Ungdom, Sosialistisk Ungdom (SU) og Antirasistisk Senter. 

Det er skrevet en bakgrunn for den nasjonale markeringen:

Regjeringen hevder av at vi har Europas strengeste asylpolitikk. På noen punkter er det dessverre riktig.

Regjeringen vil ta fra inntil 1600 somaliere flyktningstatusen, og tvangsreturnere dem til et stadig konfliktpreget land. Norge er det eneste landet i Europa som gjør dette. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har reagert sterkt.

Norge behandler afghanske asylsøkere så strengt at det nylig nådde New York Times. Dette gjelder spesielt tvangsreturer av barnefamilier, hvor Norge er i en særklasse i europeisk sammenheng.

Norge henviser de fleste irakiske arabere fra IS-kontrollerte områder, til internflukt i ustabile områder med et høyt voldsnivå – i strid med UNHCRs anbefalinger. Dette skjer mens UNHCR rapporterer om at internt fordrevne i Irak fordrives igjen, blant annet fra Bagdads største flyktningleir Al-Salam.

Asylsøkerne som kom over Storskog for ett år siden ble et offer for regjeringens ønske om å sende politiske signaler. Disse ble lenge holdt i limbo uten reelle muligheter for retur til Russland, samtidig som de ble nektet en vurdering av asylsøknaden i Norge. Etter at regjeringen har snudd, vil mange endelig få sin rett til en vurdering av beskyttelsesbehovet oppfylt. Noen vil imidlertid forbli i limbo, uten oppfyllelsen av sin grunnleggende rett til vurdering av asylsøknaden.

De papirløse som i mange andre land for lengst ville ha fått opphold, går enda en kald vinter i møte her nord. Med dagens harde asylpolitikk vil det bare bli enda flere av dem.