Radio Rjukan
209 ordførere og varaordførere fra Høyre, Frp, KrF, V, Ap, Sp, SV og MDG undertegnet i helgen en felles protest mot regjeringens forslag om kutt i eiendomsskatteinntektene, som medfører at vannkraftprodusernde kommuner mister 400 millioner i inntekter fra vannkraftanlegg. Kuttet flytter i realiuteten skatteinntektene fra kommunene til Staten.
Tinnkommune aleine mister minst 10 millioner årlig i driftinntekter.
– Tinn kommune åleine får ein reduksjon i eigedomsskatten på 10,6 mill. kr. i forhold til 2016. Andre kommunar i Telemark opplever det same og samla reduksjon for fylkets kommunar er fleire titalls mill. kr. i 2017. Dette vil gje kommunane store budsjettutfordringar, har Tinns rådmann Rune Lødøen uttalt i sakens abnledning til Radio Rjukan.
Ordførerne i kommunene som blir rammet krever ny beregning av eiendomsskatten, basert på reelle markedsverdier av vannkraftverkene i tråd med gjeldende regler, og som vil opprettholde dagens skattenivå.
Grunnlaget for kravet er, ifølge en pressemelding fra Landssamenslutninga av Vasskraftkommunar (LVK), et inntektstap i 2017 på nesten 400 millioner kroner.
Årsaken er at Høyre/FrP-regjeringen mener lavere kraftpriser innebærer et fall i markedsverdien av alle vannkraftanleggene i Norge på 54 milliarder kroner fra 2016 til 2017.
LVK-leder Torfinn Opheim tilbakeviser at markedsverdien av kraftanleggene ikke har falt så mye på et år.
– Hvis regjeringen hadde tatt hensyn til det lavere rentenivået ved beregningen av markedsverdien og ikke bare lavere kraftpriser, ville vi hatt samme markedsverdi og eiendomsskatt i 2017 som i 2016, sier Opheim, som også kritiserer regjeringen for å flytte skatteinntektene fra kommunene til staten.
Lavere rente gir høyere eiendomsskatt. Finansdepartementet kan fortsatt endre renten med virkning for eiendomsskatten i 2017. Da vil man unngå inntektsbortfallet i kommunene.
Opheim kritiserer også regjeringen for å flytte skatteinntektene fra kommunene til staten:
– Redusert eiendomsskatt vil øke statens inntekter med om lag 300 millioner kr. Beregningen av markedsverdien er uriktig, og staten inndrar gjennom dette distriktenes egne verdier, stikk i strid med regjeringspartienes partiprogrammer hvor det heter at kommunene skal beholde en større del av verdiene der de skapes.
Opheim påpeker at det er en bred, tverrpolitisk reaksjon fra et samlet distrikts-Norge som nå ber regjeringen videreføre prinsippet om at de distrikter som avstår sine naturressurser til storsamfunnet har krav på en rettmessig andel av den verdiskapingen disse ressursene gir opphav til.
