Turistinntektene øker år for år i Tinn

Konsulentselskapet Menon Economics har på oppdrag fra visitRjukan gjennomført en ringvirknings- og verdiskapingsanalyse for reiselivet i Tinn kommune. Analysen viser at tilreisende la igjen 310 millioner kroner i Tinn i 2015.

En ringvirkningsanalyse estimerer hvor mye tilreisende bruker på sitt opphold i kommunen. Basert på innrapporterte overnattingsdøgn, antall fritidsboliger, samt besøkstall fra de store attraksjonene har man beregnet at Tinn kommune har hatt over 550 000 gjestedøgn i 2015, og at dette medførte et forbruk på 310 millioner kroner. 

De siste 3-4 årene har det vært en årlig vekst i verdiskapingen i reiselivet på 11%. Reiselivsbedriftene bidro med 120 millioner kroner i verdiskaping i 2014. Dette er basert på innrapporterte regnskapstall og tilsvarer 7% av verdiskapingen i næringslivet i kommunen. Reiselivsnæringen blir stadig viktigere i Tinn.

– Landsgjennomsnittet er på 5%, så dette er bra, sier en fornøyd reiselivssjef Karin Rø til Radio Rjukan.

Tinn kommune har som mål å bli det mest spennende helårlige reisemålet i Norge. Reiselivet har stor fokus i kommunen og har opplevd en positiv utvikling de siste årene. Reiselivssjef Karin Rø sier at det var et ønske å få tallfestet effekten av reiselivet.
– Det bidrar til en bevisstgjøring av hva som gir mer inntekt, hvilke tilreisende som bidrar til omsetning, samt hvordan dettes fordeles på ulike bransjer lokalt. 

Bygging og bruk av fritidsboliger er en viktig bidragsyter til besøkstall og forbruk. Analysen viser at denne gruppen betød like mye økonomisk som hotell, camping og annen utleie av overnatting. Eiere av fritidsboliger bruker naturlig nok mest penger innen bygg og anlegg og på dagligvare, mens for eksempel hotellgjestene bruker mer penger på overnatting, servering og opplevelser. Inntektene fra dagsbesøkende er relativt små, men er viktige for attraksjons- og aktivitetsbedrifter. Til sammen gjør dette at mange tjener på de tilreisende. 
Økningen i antallet hytter og fritidsboliger i tinn er på 45% de siste 15 årene, og tallene viser en jevn oppgang hvert eneste år. Det tilkommer i snitt 65 nye hytter og leiligheter i året.

– Denne analysen dokumenterer at strategien som er lagt og satsingen som er gjort fra Tinn kommune og enkeltbedrifter har vært riktig og gitt resultater, sier daglig leder i Gaustabanen, Halvor Haukaas.
Han har deltatt i arbeidsgruppen som har bearbeidet denne analysen og sier videre at rapporten er et godt grunnlag for å vise at vi fortsatt må jobbe langsiktig.
Inntekter og besøk fordeler seg relativt likt på sommer- og vintersesong, men for begge sesongene er feriene store besøkstopper med tilsvarende lite besøk i perioder.
– Fokuset framover blir å øke besøket i de stille periodene. Det er også viktig for oss å synliggjøre at reiselivsbedriftene bidrar med verdiskaping og sysselsetting i kommunen, sier reiselivssjef Karin Rø.

Se oppsummeringsoversikt Ringvirkningsanalysen av reiselivet i Tinn 2015 (PDF til nedlasting)

Les hele Rapport om ringvirkninger av reiselivet i Tinn kommune 2015 (PDF til nedlasting)

 

Reiselivet i Tinn kommune har betydelig medvind inn i 2016. Dette skyldes blant annet en kombinasjon av at kronekursen har gjort Norge mye billigere for utlendinger og at reiselivet i Tinn i liten grad er oljeavhengig. I tillegg har en langsiktig lokal promoteringsinnsats, Rjukans innskrivning på UNESCOs verdensarvliste og TV-serien «Kampen om tungtvannet» gitt Tinn kommune nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. For 2016 blir oppgaven å holde trykket oppe og å omsette besøkende til lokale inntekter.

Analysen har identifisert to viktige grunner til at Tinn kommune gjør det bra som reiselivsdestinasjon.
Tinn kommune har sterke attraksjoner. Tinn kommune skiller seg fra mange andre mindre turistdestinasjoner ved at attraksjonene er mange og tett plassert. Det gjør Tinn kommune til et attraktivt stoppested for dagsturister samt at overnattingsgjester har gode grunner til å bli flere dager. Gaustabanen og Norsk industriarbeidermuseum er attraksjoner som kan trekke gjester både fra Norge og resten av verden. Gaustablikk skisenter og Rjukanbadet er regionale attraksjoner som trekker besøkende fra hele Sør-Norge til kommunen. Tinn har gode løsninger på fellesgodeproblemer.

Fellesgodeproblemer er et sentralt problem i reiselivsnæringen både lokalt og nasjonalt. Fellesgoder som attraksjoner og markedsføring er vanskelig å få finansiert på en effektiv måte. Mange destinasjoner sliter med å koordinere og samordne viktige fellesgoder som transport og markedsføring, samt tilgjengeliggjøring av ikke-kommersielle naturgoder. I Tinn kommune er flere av fellesgodeproblemene håndtert. Fellesmarkedsføring av destinasjonen, samfinansiering av Fjellbussen og offentlig eierskap av sentrale attraksjoner, bidrar til at Tinns reiseliv fremstår som koordinert og veldrevet. I Gaustatoppenområdet har en flerpartsavtale mellom ulike aktører bidratt til en forpliktende utvikling av området, som for eksempel utvikling av skisenter, preparering av langrennsløyper og andre fellestiltak, heter det i rapportens oppsummering.

 

 

Se oppsummeringsoversikt Ringvirkningsanalysen av reiselivet i Tinn 2015 (PDF til nedlasting)



Les hele Rapport om ringvirkninger av reiselivet i Tinn kommune 2015 (PDF til nedlasting)