Nye muligheter for å se Tungtvanns-kjelleren

Byggeprosjektet er allerede godt i gang, men en velvillig byggentreprenør, A til Å bygg AS, har lagt forholdene til rette for at NIA skal kunne ta med gjester på besøk på stedet hvor en av andre verdenskrigs mest berømte sabotasjeaksjoner fant sted.

På omvisningen vil man blant annet besøke og få gjenfortalt historien i rommet der den legendariske operasjon Gunnerside ble gjennomført natt til 28 februar 1943.  Det vil kun være 11 billetter for salg til hver enkelt omvisning.  Fra lørdag 22 august  vil det være mulig å delta på omvisning i Tungtvannskjelleren lørdager og søndager  kl. 13.00, 15.00 og 17.00.

I perioden fra september til og med desember vil det være mulig å delta på omvisning i Tungtvannskjelleren kl. 13.00 og 15.00.

Byggingen av sikrings- og museumsbygget over ruinen av Tungtvannskjelleren er et pågående prosjekt, og NIA gjør oppmerksom på at det i enkelte tilfeller ikke vil være mulig å gjennomføre omvisningene i Tungtvannskjelleren. 

De som har kjøpt billetter vil i disse tilfellene kontaktes med tilbud om refusjon eller endring av tidspunkt for omvisningen.

Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) skal bygge et sikrings- og museumsbygg over ruinene av Tungtvannskjelleren, stedet for den mest kjente sabotasjeaksjonen under 2. verdenskrig i Norge.

Tungtvannskjelleren var en del av Hydrogenfabrikken på Vemork.

Bygget ble tegnet av arkitekt Thorvald Astrup og bygget av Norsk Hydro i løpet av 9 måneder. Det var et ruvende funkisbygg med grå betongflater brutt av sammenhengende vindusrekker i syv av byggets åtte etasjer. Fabrikken ble satt i drift i 1929 og var da verdens største vannelektrolyseanlegg.  Fra 1934 ble det produsert tungtvann i industriell målestokk, som et biprodukt av hydrogenproduksjonen.

Under 2. verdenskrig var tungtvannet en viktig del av det tyske atomprosjektet. De allierte fryktet at tyskerne skulle utvikle en atombombe, og dette var bakgrunnen for tungtvannsaksjonen i 1943. Natten til 28. februar 1943 tok 3 sabotører seg inn i fabrikken og sprengte produksjonsutstyret.

Denne aksjonen er den mest kjente, som hindret at tyskerne utviklet atomvåpen.

Hydrogenfabrikken fortsatte med produksjon av hydrogen og tungtvann etter krigen frem til 1971. Fabrikken ble revet i 1977 og området ble dekket til.

Hydrogenfabrikken med tungtvannsanlegget sammen med det gamle kraftanlegget på Vemork ble fredet av Riksantikvaren i 2015. Samme år startet utgravingsprosjektet «Jakten på Tungtvannskjelleren», og selve kjelleren ble funnet omtrent intakt høsten 2017.

Museet følger de til enhver tid gjeldende smittevernregler. Billetter kjøpes på nettsiden nia.no