KIL ga høringssvar til sykehusplanen

Det var klar tale fra KIL under høring i Stortingets helse- og omsorgskomité vedrørende Nasjonal helse- og sykehusplan. KIL framla sitt høringssvar overfor Høie og omsorgskomtéen.

– Det er mye positivt i meldingen, men KIL er også bekymret for at endringer i oppgavefordeling mellom sykehus vil komme før endringer som skal ivareta befolkningens behov for trygge helsetjenester trår i kraft. Resultatet er at pasienter mister et tilbud før et annet tilbud er på plass. Dette er det mange eksempler på i dag, her kan nevens rehabiliteringsfeltet eller behandling av eldre som skrives ut fra sykehus, sa styreleder Bjørn Sverre Sæberg Birkeland.

KIL mener at politikerne må ta tilbake styringen over sykehus-Norge. Vi savner en reell demokratisk styring over” helse-Norge”, da er det ikke veien å gå og flytte beslutningsmyndigheten fra departementet (HOD) til direktoratet (HD).

– Vi ønsker at regjeringen avvikler foretaksmodellen, i tråd med regjeringsplattformen. KIL har i tidligere høringer og rapporter framlagt at det ikke er økonomisk noe å vinne på å legge ned lokalsykehusene, og at det heller ikke er bedre behandlingskvalitet ved større sykehus når det gjelder de vanligste sykehusinnleggelsene som tross alt er på hele 70 %. Lokalsykehusene har en viktig akuttfunksjon for menneskene i nedslagsfeltet sitt, og en viktig beredskapsmessig trygghet, sa Birkeland.

Her er hele pressemeldingen:

”KIL på høring i Stortinget ”
KIL ønskes nok en gang velkommen til høring i Stortingets helse- og omsorgskomite. Av 28 andre høringsinstanser er KIL invitert for å gi høringssvar til Bent Høie’s og Regjeringens Nasjonale hele- og sykehusplan. 

KIL mener at det er mange positive elementer i Meld.St.11 Nasjonal helse- og sykehusplan. Her kan særlig nevnes et av hovedmålene i planperioden om å styrke pasientens stilling i helsetjenesten hvor makt og innflytelse flyttes fra systemet til pasienten.  Regjeringens mål om at alle pasienter skal få trygge og gode helsetjenester uavhengig av hvor i landet de bor er også helt i samsvar med KILs målsetninger, sammen med satsingen på helhetlige pasientforløp. 

KIL mener likevel at en del av innholdet i den nasjonale helse- og sykehusplanen ikke sikrer at de overordnede målene i planen blir oppfylt på best mulig måte. Vi mener at det ikke er godt nok dokumentert at endringer innen akuttfunksjonene mellom sykehus vil gi en like god eller bedre tjeneste til alle innbyggere. En differensiering av akuttfunksjonene ved sykehusene fører til at befolkningen som bor i distriktene får et dårligere helsetilbud ved akutte hendelser enn befolkningen som bor nær de store tettstedene. KIL kan ikke se at det vi være mulig for regjeringen å innfri krav om lik tilgang til trygge og gode helsetjenester for innbyggerne uansett hvor de bor hvis ikke de samme innbyggere sikres tilgang til alle akuttfunksjoner. Dette er ikke å skape pasientens helsetjeneste. 

KIL er også bekymret for at endringer i oppgavefordeling mellom sykehus vil komme før endringer som skal ivareta befolkningens behov for trygge helsetjenester trår i kraft. Resultatet er at pasienter mister et tilbud før et annet tilbud er på plass. Dette er det mange eksempler på i dag, her kan nevens rehabiliteringsfeltet eller behandling av eldre som skrives ut fra sykehus. Den nasjonale helse- og sykehusplanen legger nå opp til at en slik utvikling kan skje også innen akuttmedisin. Dette er heller ikke å skape pasientenes helsetjeneste. 

De regionale helseforetakene og foretakene vil i planperioden ha ansvar for å planlegge og gjennomføre det utviklings- og omstillingsarbeidet som er nødvendig for å imøtekomme de overordnede prinsippene og gjennomføre tiltakene som foreslås. Vesentlige endringer skal skje ved lokale planprosesser hvor også kommunene blir hørt. KIL har erfaringer med at kommunenes innspill i slike utredninger ikke blir tatt hensyn til, og er bekymret for at helseforetakene får for stor beslutningsmyndighet hvor ikke de større samfunnsmessige perspektiv blir ivaretatt. Det er i kommunene pasientene bor og det er fagpersoner i kommunene som kjenner de fleste pasienter best. Kommuner og sykehus må sammen skape pasientenes helsetjeneste. 

Det foreslås også i Nasjonal helse- og sykehusplan at beslutningsmyndighet skal flyttes fra departement til Helsedirektoratet for å skape et sterkere skille mellom faglige og politiske beslutninger. KIL vil igjen påpeke, som vi også gjorde i vårt representantforslag om å avvikle foretaksmodellen og innføre folkevalgt styringa av sykehusene (Dokument 8:96 S 2014-2015), at sykehusene innehar en særdeles viktig samfunnstjeneste for å forebygge og behandle sykdom. Sykehusene skal yte gode og likeverdige sykehustjenester til alle som har behov for det. KIL mener derfor at det ikke vil være mulig å sette klare skiller mellom fag og politikk, og at det derfor tvert imot er behov for å skape et sterkere samarbeid mellom det politiske og faglige beslutningstakere. 

KIL mener at politikerne må ta tilbake styringen over sykehus-Norge. Vi savner en reell demokratisk styring over” helse-Norge”, da er det ikke veien å gå og flytte beslutningsmyndigheten fra departementet (HOD) til direktoratet (HD). Vi ønsker at regjeringen avvikler foretaksmodellen, i tråd med regjeringsplattformen.

KIL har i tidligere høringer og rapporter framlagt at det ikke er økonomisk noe å vinne på å legge ned lokalsykehusene, og at det heller ikke er bedre behandlingskvalitet ved større sykehus når det gjelder de vanligste sykehusinnleggelsene som tross alt er på hele 70 %. Lokalsykehusene har en viktig akuttfunksjon for menneskene i nedslagsfeltet sitt, og en viktig beredskapsmessig trygghet.

 

Oslo, 18. januar, 2015

Bjørn Sverre Sæberg Birkeland
Styreleder
Kommunenes Interesseforening for Lokalsykehus