Radio Rjukan
– Sykehuset Telemark er blant "arbeidshestene" i helsevesenet og skal bevares, var Helseminister Bent høies direkte svar i forbindelse med fremleggelsen av den nasjonale helseplanen i dag, som ble lagt fram på en pressekonferanse på Hønefoss idag.
Planen sier at ingen sykehus skal legges ned, men spesialistbehandling bør samordnes bedre. Dette kan bety større samlokalisering av kirurgisk behandling av kreft og hjerte-kar- sykdommer, og at fler esykehu kan miste avdelinger og akkuttfunkskoner.
Ting tyder på at Sykehuset Telemark HF dermed har fått et nikk for å ha tatt den upopulære proseessen med å legge ned tre sykehus i Telemark, og velsignet helseministerens argumenter for å endre distriktsprofilen i sykehus-Norge.
Den stormen Sykehuset Telemark har tatt i den forbindelse kan dermed inntil videre redde akuttilbudet, og kanskje også planene for en utbygging av sykehuset i Skien, i det som lukter hestehandel lang vei i planen som er fremlagt.
Det blir foreslått som ett alternativ at fem lokaølsykehus kan miste akuttfunksjonene ved en rekke sykehus her i landet, men Telemark går klar. Verre er det imidlertid for et av Tinns nærmeste nabosykehus, Kongsberg sykehus som nå kan miste hele akuttilbudet. Det står i planen at man ikke kan utelukke sammenslåinger av akuttmottak rundt om i landet.
Planen sier at fødetilbud ute i distriktene ikke skal røres, og at medisinsk behandling, som cytostatika, kan gis ved de lokale sykehusene.
Den nasjonal helse- og sykehusplan som skal stake ut kursen for landets sykehus i årene framover.
– I Norge skal det være trygge sykehus og gode helsetjenester uansett hvor man bor. Det er viktig å understreke nettopp det, fordi det har vært mange spekulasjoner på hva den planen vil føre til. Ingen sykehus blir lagt ned, sier helseministeren. Han presiserte at alle sykehusene som dag har fødetilbud, skal fortsette å ha det.
Dermed har Rjukan mistet sine avdelinger og sitt sykehus før planen ble lagt fram, noe som innebærer at en utsettelse i juni 2014 kunne ha reddet Rjukan sykehus fra rasering i regi av Sykehuset Telemark.
Helseministeren fram to scenarier for sykehusstrukturen fremover.
Det ene forslaget er et krav om befolkningsgrunnlag på minst 60-80.000 for å beholde akuttkirurgi. Fem sykehus vil kunne bestå som akuttsykehus med minimum indremedisin, anestesi og planlagt kirurgi, men dermed miste akuttkirurgien. Det er Volda, Narvik, Lofoten, Stord og Flekkefjord.
Det andre scenariet bygger på at alle sykehus med akuttfunksjoner skal ha døgnkontinuerlig beredskap i både indremedisin, generell kirurgi og anestesi. Da kan 10 sykehus miste akuttfunksjonen. Det er Odda, Lørdal, Nordfjord, Kongsberg, Elverum og de fem tidligere nevnte.
– Dette er veldokumentert og utredet gang på gang. Mens diskusjonen har gått er 12 sykehus blitt nedlagt. Jeg sier ikke at det var feil legge dem ned, men det har manglet en nasjonal plan, sier Høie.
Høie understrekte at dette er mulige scenarioer, og at det ikke bare er befolkningsgrunnlaget som skal være førende, men også transport og geografisk tilgjengelighet. Konklusjoner tas ikke i planen.
Det blir et krav at 6–8 generelle kirurger må til for å kunne opprettholde døgnkontinuerlig vaktordning. Med et for lavt befolkningsgrunnlag vil kirurgene ha få oppgaver, mens pasienter andre steder står i kø for den samme behandlingen.
Her er noen av punktene som begrunner sentralisering i planen:
* Mindre sykehus har for lite pasientgrunnlag til å gi et trygt og forutsigbart akuttilbud 24/7.
* Mindre sykehus har vanskeligheter med å rekruttere og er avhengige av vikarstafetter.
* Øøkende krav til spesialiserte ferdigheter og spesialisert utstyr og støttepersonell i kirigifaget.
* Akutt kirurgi-trengende sendes allerede idag forbi små lokalsykehus til større sykehus med bredere tilbud.
I de første kommentarene til planen sier Arbeiderpartiet at "Høie har tatt til vettet", mens Senterpartiet er kritiske, og mener at alle sykehus må ha basiskompetanse i både kirurgi, medisin, anestesi i tillegg til røntgen og laboratorietjenester.
– Høie bommer totalt på det faglige med sine eksempler fra kirurgien, sier nestleder i Helse- og omsorgskomiteen, Kjersti Toppe (Sp).
– Det avanserte er i dag allerede sentralisert og spesialisert, det er det ikke noen uenighet om. Høie skyver dette foran seg og svekker dermed fagmiljø, utdanning og rekruttering ved de mindre sykehusene. På sikt betyr det nedleggelser, sier Toppe til NRK.
