Utgravingen av Tungtvannskjelleren kan begynne

Riksantikvaren mener oppmerksomheten om dette prosjektet vil vekke interesse langt ut over Norges grenser, og har derfor godatt av man får omdisponere 700.000 kroner som er bevilget til et bygg til utgravingen av Tungtvannskjelleren – kjelleren som var kjelleretasjen under Vannstoffen på Vemork, som fram til 1977 lå foran Vemork Kraftverk.

Riksantikvaren og Tinn kommune har tidligere tilsammen bevilget 1,4 millioner til utgravingen av tungtvannskjelleren i Vannstoffabrikken, som inntil 1977 stod foran Vemork kraftverk, det som da det ble bygget var verdens største, og som idag huser Norsk Industriarbeidermuseum. Det beløpet er nok til å fullføre selve den arkeologiske utgravingen av Tungtvannskjelleren.

Idéen til utgravingen – verden yngste arkeologiske utgraving – er loklahistorieker Bjrn Iversen, som er glad for at prosjektet nærmer seg realisering.

– Det er bra at man får omdisponere bevilgningen, selvom det mangler fullfinanasiering i byggeprosjektet er jeg overbevist om at pengene kommer. Idéen er for god til noe annet, sier Iversen, som har vist fram bilder og tegninger fra anlegget i utstillinger blant annet på Vemork.

– Det har vært en prosess, og nå er det jo i lokale hender, og jeg har vært spent på når vi skulle begynne. Dette er Norges- og verdenshistorie, og jeg er ganske sikker på at det vil være en stor ny verdensattraksjon når Tungtvannsjelleren er gravd frem.
– Det er ikke bare Rjukan og Tinn og Norge som får en ny attraksjon. Ja vi sier likegodt hele verden vi, nå er vi jo blitt verdensarv siden den gangen også, sier Iversen.

Senere har prosjektet kunne plusse på 2 millioner fra Sparebankstiftelsen DNB, som bevilget dette beløpet til Telemark fylkeskommune etter søknad til overbygg over kjelleren for å etterpå vise fram den verdenshistoriske kjelleren, der tungtvannet ble tappet. 

Det er nå ingenting som stopper igangsettingen av en utgraving, men det er ikke utenkelig at man ønkser fortgang i å få se siste bevigningenge til bygget på plass. Det er nok felles ønsker både hos initiativtaker Bjørn Iversen, Norsk Industriarbeidermuseum, Telemark fylkeskommune og Tinn kommune.

27. februar ble skissen til det nye glasshus-muséet som skal stå over kjelleren presentert på pressekonferanse. Det er heller ikke ferdig finansiert, men reaksjonene har vært så gode i etterkant, at sannsynligheten for at museet blir ganske likt skissen er sannsynlig. 

Ikke bare kommer tungtvannsanlegget i kjelleren i den revne Hydrogenfabrikken fram fra graven det var meningen den skulle ligge i til evig tid, men det er også ingen tvil om at dette blir også et nytt og spennende museum i tillegg til det Norsk industriarbeidermuseum er idag.

Museet vil få en grunnflate på opptil 600 kvadratmeter, og vil ha glassvegg ut mot dalen, mens det vil være heis- og trappnedgang fra NIA-inngangen.
Kostnaden beregnes til 20-25 millioner kroner for bygget som vil ha en grunnflate fra 400 til 600 kvadratmeter.
Det er ​arkitektfirmaet Point AS fra Kragerø som har laget skissen som på pressekonferansen ble presentert av Bart Burgerhoudt.

Byggets kjeller, som skal frem fra graven, er Norsk Hydros hydrogenfabrikk som stod ferdig på Vemork i 1929, og som ble revet i 1977. Fabrikken var en del av Hydros satsing i Telemark som nytta seg av det store potensialet for vannkraft og samtidig en viktig del av Verdensarven.

Det lå plassert foran det vi idag kjenner som NIA, Vemork kraftverk.

Men det er tungtvannsaksjonen det revne bygget er blitt verdensberømt for. Derfor er det naturlig å kalle det Tungtvannsmuséet.

Bildet til høyre viser fra prøveutgravningene som fant sted før noe av finansieringen var kommet på plass.

Det nye museet blir et bygg over og rundt ruinene av kjelleren der dramatikken fant sted prosjektet eies nå av til Norsk Industriarbeidarmuseum (NIA), etter å ha fått det overlevert tirsdag fra Telemark Fylkeskommune, som har hostet på 6,5 millioner til bygget.

Fra tidligere har Riksantikvaren lovet å bidra mer.
Nybygget som skal komme over, og  som det er tegnet en skisse til, er et prosjekt til opp mot 20 millioner kroner.

Håpet er nå å komme igang med gravinga i år, og at man får fullfinansiert byggeprosjektet slik at en bygging kan gjennomføres.

Video av prosjektet: (Teksten fortsetter under videoen!)

– Fylkeskommunen arbeider målretta for at kulturminne gjennom bruk og formidling skal være grunnlag for verdiskapingen i Telemark, gjennom blant annet økt turisme, og at den skal styrke lokal identitet, særpreg og kultur, sa fylkesordfører Sven Tore Løkslid på overrekkelsen av skissen i febnruar.

 – Dette er unik verdenshistorie som skal enda bedre fram i lyset, sa Løkslid.
Fylkesordføreren takket både museet, Tinn kommune og grunneier Norsk Hydro for innsatsen de har nedlagt i forprosjektet. Han takket også de som har jobbet fram ideen.

 – Dette er en ide som lokale entusiaster har ivret for i flere år, sa Løkslid og nevnte Fritjof Hansen, Bjørn Iversen og Øystein Haugan.

Linker til tidligere saker om Tungtvannskjelleren:
Vannstoffen gjenoppstått i ​miniatyr
Lovendre prøveutgraving på Vemork
Hydrogenfabrikkruiner blir Tungtvannsmuseum til 20 millioner
Tungtvannsutgravingen fikk 2 fondsmillioner  
Planene for nye Tungtvannsmuséet på Vemork lagt frem 
Slik blir Rjukans nye stolthet Tungtvannsmuséet