CERN ryker for Rjukan og Norge?

Opera dro til Island, Google til Finland og Facebook til Sverige. Nå kan også Cern vrake Norge til fordel for et av våre naboland. De har nemlig knekt koden for omstillingsmidler i EU-systemet, skriver Teknisk Ukeblad. Kommende mandag går fristen ut for den som vil betjene verdens mest krevende og prestisjetunge datasenterkunde. Terroren 22. juli har stoppet mye for Norge. Og nå ryker en drømmekunde for Norge, og for Rjukan-prosjektene på grønn datalagring.
Nærings/Reiseliv
Publisert : 06.11.2011 22:30

Opera dro til Island, Google til Finland og Facebook til Sverige. Nå kan også Cern vrake Norge til fordel for et av våre naboland. De har nemlig knekt koden for omstillingsmidler i EU-systemet, skriver Teknisk Ukeblad. Kommende mandag går fristen ut for den som vil betjene verdens mest krevende og prestisjetunge datasenterkunde. Terroren 22. juli har stoppet mye for Norge. Og nå ryker en drømmekunde for Norge, og for Rjukan-prosjektene på grønn datalagring.

Mandag går fristen ut for den som vil betjene verdens mest krevende og prestisjetunge datasenterkunde - CERN.

Nå er det skrevet svært krevende anbudsdokumenter over hele landet fra Narvik til Halden, alle med samme mål for øyet: At Cern skal velge Norge og nettopp deres prosjekt som arnested for sitt såkalte Tier 0-datasenter – selve indrefileten av sin forskningsmessige tungregnevirksomhet.

Til å begynne med var Norge alene på Cern-matfatet.
Men de åtte (sju, dersom nye rykter om sammenslåing av Rjukan-prosjektene er riktige) aktuelle norske prosjektene (se grafikk nederst) må nå tåle konkurranse fra et tjuetall andre europeiske søkere – deriblant flere eksisterende sentre i Finland og Sverige, skriver teknisk ukeblad.

Det at Norges konkurrenter gjerne er datasentre med eksisterende kundemasse, er ikke uvesentlig: Eventuelle antakelser om at Cern-senteret vil være enormt i ren størrelse, er nemlig feil. De første estimatene lå på et effektbehov på rundt 5 MW, og de seneste signalene fra Cern tyder på at også dette kan være tilnærmet halvert ved oppstart.
Det at Norges prosjekter ikke allerede er i drift, trekker dermed etableringskostnadene opp og «vår» relative konkurranseevne ditto ned – ikke minst etter Cerns siste vri i kravspesifikasjonen: Et krav om linjekapasitet på smått uhørte 2 ganger 100 Gigabit per sekund fra senteret fram til nærmest node for forskningsnettverket GÉANT (Oslo).

- Det er vanskelig å tallfeste hva det vil koste. 100 Gbit/s er bare på eksperimentelt nivå i Norden, og krever store engangsinvesteringer på transpondersiden i hver ende av fiberinfrastrukturen. Jo lenger du er unna noden, jo større blir kostnaden, sier direktør Jacko Koster i Uninett Sigma.

I Norge mangler man fortsatt den første såkalte «ankerkunden», tross mange og gode prosjektskisser og sterkt engasjement fra bransjeorganisasjonen IKT-Norge i en årrekke.

- Det er ikke så mye mer vi som bransjeorganisasjon kan gjøre nå utover å støtte de av våre medlemmer som trenger hjelp. Det er vanskelig å spå hva konkurrentene har i sine søknader, men jeg kan bare referere til Facebooks nylige valg av Luleå: Både svenske og finske myndigheter ser på en litt annen måte hva et grønt datasenter betyr for it-næringen, sier prosjektleder Maria Dupont i IKT-Norge.

Finland (Google), Island (Opera Software og Uninett Sigma) og nå senest Sverige (Facebook, i konkurranse med en norsk aktør) har greid å utnytte lave kraftpriser og nordisk klima til å hanke inn storfisk.

Norge er unntaket, tross at Cern og andre tidligere har skrytt hemningsløst av norske naturgitte fortrinn.
Et av problemene er og har vært manglende evne fra myndighetene til å finne næringspolitiske virkemidler uten å tirre ESA-pisken.
Fornyingsdepartementet (FAD) fikk i fjor høst det koordinerende ansvaret for å bøte på problemet, og har spesielt siden i vår trappet opp aktiviteten på it-næringens vegne.

Terrorangrepene 22. juli, med den betraktelig økte arbeidsbyrden nettopp FAD dermed fikk, satte imidlertid en effektiv stopper for å følge opp gode intensjoner med tilstrekkelig handling.

I Finland har man til sammenligning funnet metoder for å bruke EU-omstillingsmidler til å sentralisere statlig datasenterdrift og akademisk tungregning i et gigantisk senter i Kajaani, attpåtil gjennom det forlengst etablerte statsforetaket CSC.

I Island (som riktignok ikke er medlemsland og dermed uaktuell for akkurat Cern-leveransen) kan man lokke med ekstreme kraftpriser og null nettleie.

– I Sverige har grønne datasentre skattefritak de sju første årene om man oppfyller visse kriterier. For både Finland og Sverige ser vi en målrettet satsing fra regjeringens side: De ser grønne datasentre som den nye, store næringen for kraftindustrien. I Norge er det eksempelvis ingen klarhet rundt langsiktige kraftpriser, sier Dupont.

Les hele saken hos Teknisk Ukeblad






350 bilder og masse møbler

350 bilder og masse møbler

Bakgårdssalget og loppemarkedet i Elverhøi inneholder et fullt hus med bilder, møbler o...
Alt for Norge søker Tinn-statister

Alt for Norge søker Tinn-statister

TV-Norges serie "Alt for Norge" har høstet kjempetall for TV-kanalen, og de er godt iga...
Nye millioner til Verdensarven

Nye millioner til Verdensarven

Verdensarven:Det drysser stadig millioner til Verdensarven Rjukan - Notodden. Riksantikvaren har nå ...
Sommerutstilling med Rjukan-røtter

Sommerutstilling med Rjukan-røtter

Norsk induistriarbeider.useum åpner 1. mai en kunstutstilling med verker av Reidun Aafl...
Bjarne Jensen-folkemøte om sentralisering

Bjarne Jensen-folkemøte om sentralisering

Sentraliseringsiveren:Tinn Senterparti arrangerer folkemøte i Rjukanhuset 7. mai, der de har invitert profess...
Rupert Derben med to Tinn-konserter

Rupert Derben med to Tinn-konserter

Tinns trubadur Rupert Derben holder konsert i Austbygde 22. april og Dal kirke 23. apri...